Jeg er halvblind.
Min største utfordring som halvblind er bilparkering. Uten dybdesyn og med skrantende avstandsberegningsferdigheter parkerer jeg, slik en venn, med glimt i øyet, sier; «Du parkerer som en ku i havsnød».
Ut fra ordtakets ordlyd trekker jeg den konklusjon at kyr som beiter i strandsonen, ikke alltid er gode svømmere, skulle uhellet være ute og floa komme brått på.
Plutselig ligger kua på dypt vann og rauter. Da trenger kua hjelp for å komme seg på land og tilbake til flokken.
Les også: «Det er tragisk at pasientene blir kasteballer i et dårlig system»
Livet er mangfoldig. Noen er født blinde, andre blir blinde. Noen er født med muskelsykdom som filmregissør Mari Storstein, andre blir utsatt for ulykker som psykolog Bergljot Gjelsvik. Hvis jeg mister synet på det fungerende øyet, går jeg fra å være halvblind, til funksjonell helblind. Jeg vil ikke lenger kunne se ansikter og detaljer, lese og kjøre bil. Jeg vil få store problemer med å handle i en butikk eller ta offentlig kommunikasjon.
Da vil jeg, som kua, befinne meg på dypt vann og jeg vil trenge hjelp til å komme meg på land og tilbake til flokken.
– Du kan få koordinator, en offentlig saksbehandler som skal koordinere oppfølgingen av deg og lage en individuell plan (IP) hvor livet ditt beskrives, defineres og reguleres, sier de fra Granavolden.
Koordinatoren kaller inn til møte; ergoterapeut, saksbehandlere – og meg. De står på stranden og roper til meg at jeg skal få tørr dørk under føttene og lugar-bås i båten for sånne som meg. De skal passe på meg fra vugge til grav. Jeg skal få basal-behovene dekket.
Jeg vil tilbake til de andre kyrne på stranden, rauter jeg tilbake, jeg vil inn på land, jeg vil ikke være atskilt, jeg vil ikke bli passet på, jeg vil også vandre fritt.
– Ikke vær utakknemlig, svarer koordinatoren, stemmen er spiss, Husk, du ligger ikke i sjøen lenger! Du har fått plass på båten!
Jeg vil bestemme selv, brøler jeg. Jeg vil være sammen med de andre! Jeg vil ansette noen som kan hjelpe meg med det jeg trenger hjelp til. Jeg vil ha BPA – borgerstyrt personlig assistent. Det er jeg som lever mitt liv!
Norge har inkorporert flere FN-konvensjoner i norsk lov:
« … Barnekonvensjonen, og Kvinnekonvensjonen. I tillegg er FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering … tatt inn som vedlegg til lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven).»
Norge ratifiserte FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) i 2013, men har ikke innlemmet FN-konvensjonen i norsk lov. Norge har fått sterk kritikk fra FN for manglende verdisetting av funksjonshemmedes rettigheter.
Kommunene gir hjelp etter forsvarlighetsprinsippet – godt-nok-prinsippet.
Psykolog og forsker Bergljot Gjelsvik ble plassert på eldresenter, da hun ble lam etter fallulykken (NRK 2019 Brennpunkt Fallet). Hannah Lunden ble lam etter en rideulykke da hun var 14 år. Lunden har behov for BPA gjennom hele døgnet, men får bare 15 timer hver dag;
«Jeg føler at jeg lever et halvt liv. Jeg lever de femten timene jeg får hjelp, resten av tida klarer jeg meg jo ikke selv».
Hannah Lunden er den første i Norge som har saksøkt staten for å få innvilget nok antall timer BPA til å kunne leve et fritt, likeverdig og aktivt liv. Hun tapte.
Likeverd, demonstrerer jeg fra båsen min, mens jeg tramper i gulvet og snøfter og pruster. Likeverd! Likeverd!
Dørken gynger under meg. Fra kuøyet ser jeg ut på de andre kyrne, inne på land. De hører meg ikke. Nå tusler flokken mot Granavolden, med saftige rosa kløverblomster i mulene. På vollen legger de seg ned i skyggen av grantrærne og drøvtygger.
Mennesker med funksjonshemninger møter diskriming i samfunnet hver dag.
Les også: «Kjære Erna. Jeg er hemma. Det kunne du også vært»
Funksjonshemmede nektes inngang i barer og utesteder, som toppidrettsutøver Birgit Skarstein fikk oppleve da hun ble nektet inngang av dørvakten, fordi hun satt i rullestol (NRK 2019).
Amir Hashani ble nektet adgang på rutebussen fordi han satt i rullestol (Nettavisen 2020).
Kultur- og likestillingsminister Abid Raja forteller at han ble kalt en feilvare, i et intervju med VG, på grunn av sin medfødte funksjonshemning (VG 2020).
En rapport fra 2016 viser at hvert 3. menneske med funksjonshemning opplever hatefulle ytringer, trakassering og mobbing.
Barn ser på seg selv som helt vanlige.
Til vi blir fortalt av andre at vår hud, vår kropp, vår funksjon, vårt utseende, ikke er normalt, ikke er vakkert, ikke er ønsket. Først da føler vi oss annerledes og mindre verdt.
Jeg står i båten og brøler meg hes:
Stopp diskrimineringen.
Mennesker er mennesker.
Stolt. Sterk. Synlig.
PS! Du leser nå en åpen artikkel fra Dagsavisen. For å få tilgang til alt innhold, se våre abonnementstilbud her.