Redd en singel banan!

Klart folk vil bidra til å redusere matsvinnet – de må bare få muligheten.

Tonnevis av mat kastes før den når butikkhyllene. Forbrukerne vil ikke ha frukt og grønt med uvant størrelse og fasong, påstås det. Samtidig ser vi en stor vilje i befolkningen til å endre vaner for å redusere matsvinnet.

Er det enorme svinnet i produksjonsleddet basert på en myte?

En tredjedel av all mat som produseres i verden ender opp som matsvinn, og her i Norge kaster vi minst 385.000 tonn mat hvert eneste år – nok til å mette 800.000 mennesker. Mørketallene er store, for eksempel er ikke svinnet som skjer hos bøndene, på pakkeriene eller i sjømatnæringen med i statistikken.

Vi som jobber med matsvinn ser hver dag hvordan norske forbrukere engasjerer seg og ønsker å bidra til å redusere matsvinnet.

Les også: Mister matlysten i et hav av søppel

Hver eneste dag legger tusenvis av nordmenn ut på redningsaksjon for å redde overskuddsmat fra butikker og spisesteder gjennom appen vår, og hele 64 prosent av befolkningen oppgir at de har endret vaner for å redusere matsvinnet det siste året.

Når vi kaster mat, sløser vi ikke bare med mat som kunne ha blitt spist. Vi sløser også med alle ressursene som går med til å produsere maten.

Ifølge FN står matsvinn for åtte prosent av de globale klimagassutslippene, og 30 prosent av verdens jordbruksarealer brukes til å produsere mat som aldri blir spist – et område på størrelse med Kina.

I Norge kaster vi mat til en verdi av 22 milliarder kroner årlig. Å sørge for at maten som produseres havner i magen og ikke i søpla er derfor viktig både for miljø, økonomi og matsikkerhet.

Svinnet skjer i alle ledd av verdikjeden, fra produksjonsleddet til hjemme hos forbrukeren. Det største sjokket for mange etter premieren på NRKs serie Matsjokket og den tilhørende reportasjen om det skjulte matsvinnet har nok vært all maten som kastes før den engang når butikkhyllene.

Les også: Spis, ikke kast god mat i søpla

Mange grossister og matbutikker tar ikke imot frukt og grønt som ikke oppfyller strenge krav til størrelse og fasong. De påstår at forbrukerne ikke vil ha det.

Resultatet er at en potetbonde ble tvunget til å kaste 100.000 fullt spiselige poteter i løpet av én sesong, og at én av tre helt fine poteter sorteres vekk på pakkeriene. Forbrukerne får skylda. Men har de egentlig fått muligheten til å velge annerledes?

Hvis folk skal kunne bidra til å redusere det enorme svinnet i produksjonsleddet må maten først finne veien til butikkene. Men like viktig er det at butikkene kommuniserer med kundene sine - at de tilrettelegger og forteller dem hvordan de kan være med på å ta gode valg når de handler. Og ha tro på at de vil bidra hvis de får sjansen.

Svimlende 40.000 bananer kastes hver eneste dag i norske butikker. Ofte er det de enslige bananene som ligger igjen og til slutt ender opp i avfallet.

Mange butikker har derfor satt opp morsomme skilt som oppmuntrer kundene til å velge de single bananene.

Slik blir kundene gjort oppmerksomme på problemet og får samtidig mulighet til å gjøre noe med det. Og stadig oftere havner de single bananene i handleposene istedenfor i søpla.

I fjor ble vi i Too Good To Go kontaktet av Lærdal Grønt, som fortalte at de hvert år må kaste flere tonn moreller fordi de havner utenfor butikkenes produktspesifikasjoner.

De kan være litt sprukne, litt for modne eller noen millimeter for små. Da morellene ble lagt ut for salg gjennom appen vår strømmet folk til for å kjøpe, og på en ukes tid sørget folk i Lærdal for at 600 kilo moreller ble til saft og syltetøy istedenfor å bli kastet.

Sammen med lokalavisa kommuniserte vi til forbrukerne at morellene risikerte å bli matsvinn, og det resulterte i en fantastisk dugnad for å redde morellene det ble antatt at ingen ville ha.

Gjennom samarbeidet vårt med mat- og serveringsbransjen vet vi at de også har et sterkt ønske om å redusere svinnet. Mange har allerede innført gode tiltak, og svinnet har gått ned.

Men antakelsen om at forbrukere ikke ønsker å kjøpe mat med en viss størrelse eller fasong gjør, dessverre, at mange butikker vegrer seg for å kjøpe det inn.

«Redd en singel banan»-skiltene som stadig oftere dukker opp i butikker er et glimrende eksempel på hvordan bedre kommunikasjon mellom utsalgssteder og kunder kan bidra til at de sammen reduserer svinnet.

Dette kan overføres til all maten som kastes før noen i det hele tatt får mulighet til å kjøpe den. Vi oppfordrer grossistene og butikkene til å tenke nytt.

Vær kreative med hvordan maten blir presentert på pakningen og i butikken, slik at forbrukerne kan ta gode valg. Lag et morsomt skilt eller selg artige gulrøtter, sjarmerende poteter og kjempeblomkål.

Fortell dem at de bidrar til å redusere matsvinn ved å velge disse produktene. Og bruk gjerne ord som matredder!

Hvis vi skal nå FNs bærekraftsmål om å halvere matsvinnet innen 2030 må vi jobbe sammen. Matsjokket og Det skjulte matsvinnet har gjort nordmenn flest oppmerksomme på hvor stort problemet er.

Nå står tusenvis av matreddere på trappene og vil bidra. Så tilgjengeliggjør, informer og engasjer – gi dem muligheten til å spille på lag med matprodusentene, grossistene og dagligvarebutikkene i kampen mot matsvinnet.

Folk vil bidra – vi må bare få sjansen først.