Debatt

Politiet må vise sitt sanne ansikt

Det er flaut at anonyme politifolk beskylder andre for å være kunnskapsløse og uproduktive.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi har hatt mye å tenke over som samfunn. Opptøyene på andre siden av Atlanterhavet blir lagt merke til her i Norge, og vi får en nødvendig debatt om rasisme og politivold i vårt eget lille hjørne av verden.

Mange urovekkende stemmer dukker opp innimellom. Vi legger kritiske blikk på vår egen statsminister, vi får klønete bortforklaringer fra tidligere justisministre, og vi får politimenn som sier de blir skremt av at Norges lille grønne parti løfter saken i offentlig debatt.

Les også: Helena (16): «Nei, vi holdt ikke avstand. Men demonstrasjonen var på sin plass»

Vi har sett amerikaniserte, litt teatralske demonstrasjoner denne uka. Det så nesten ut som det var greit å kalle folk for «svarte» og lage egne plakater – det føles litt unorsk, med «I can’t breathe»-slagord.

Samtidig er det nærmere den norske virkeligheten enn vi kanskje husker.

For meg markerer denne uken 17 år siden en av filleonklene jeg vokste opp med ytret noe av det samme til politimannen som tok hans liv. «Dere kveler meg, jeg dør» sa Tomasz Wacko til politifolka som knuste strupehodet hans. Det skjedde på plenen utenfor hans eget hjem i Askim den 3. juni 2003.

«Tomek» var aktiv sammen med mine foreldre i solidaritetsbevegelsen i Polen på 80-tallet. Begge familiene våre fikk politisk asyl i Norge, og holdt kontakten. Tomasz Wacko fortsatte arbeidet med menneskerettigheter i Norge gjennom Helsingforskomitéen, og ble tildelt Polens fortjenestesorden etter sin død.

Da vår familie fikk høre om at Tomek var i koma og snart skulle dø var jeg 17. I dag er jeg 34, og jeg har nå levd halve livet mitt i visshet om, ikke med en teori eller tanke, men med en beviselig kunnskap om at norske politifolk har drept uskyldige.

Les også: I retten etter dødelig politivold mot George Floyd: – Det er ingen gitt sak, sier advokat

Det har naturlig nok ikke hjulpet på inntrykket at politifolka som tok livet av Wacko ble frifunnet for å ha drept i nødverge. Halsgrepet den ansvarlige politibetjenten holdt har lenge vært ulovlig i bruk. Det samme grepet ble likevel brukt mot Eugene Obiora i Trondheim i 2007.

Også Obiora ble drept av politiet under pågripelsen. Også her ble ingen straffet, og det ulovlige grepet ble tydeligvis tillatt som en form for nødverge. Nødverge, mot en ubevæpnet, og omringet ensom mann på Nav? Saken ble henlagt, også etter omkamper.

Selv ikke Abid Raja, som var Obioras advokat da, kunne finne rettferdighet for den drepte. Etter dommen sa Raja at «Innvandrere neppe kan påregne rettferdighet i saker de blir overgrepet mot av politiet. Det gjelder å passe på seg selv».

Utsagnet bekreftet inntrykket mange har i dag i møtet med politiet.

Inntrykket brenner seg fast i minnet på en hel generasjon av unge håpefulle. Ikke nok med den konstante strømmen av politivold fremstilt i media og kultur! Generasjoner før og etter meg har levd med dette inntrykket, forkortelsen ACAB kan være så mye som 100 år gammel ifølge Wikipedia.

Nå er jeg sterkt uenig i det denne forkortelsen står for. Og hei, vi lever i et av verdens beste og mest tillitsfulle land, og vi skal anerkjenne at ting blir bedre.

Men vi må også anerkjenne at dette skjer, og vi må være modige nok til å snakke ærlig om det. Vi må legge merke til det og tørre å se inntrykket politiet gir vanlige folk rett i hvitøyet.

• Vi må sperre øynene opp når det samme halsgrepet forårsaker dødsfallet til Erik Are Stedt i 2012.

• Vi må se hva som skjer når norsk-afghanske Moin i 2016 forteller hvor ofte han blir stoppet for «kontroll».

• Vi bør legge godt merke til hva som foregår når folk blir forbanna over behandlingen Sami og Emmanuel fikk på McDonald’s i Groruddalen i 2018.

• Eller når Robert Nyheim-Jomisko beskriver sine opplevelser med norsk politi i en tekst forrige helg.

Rasisme og politivold er to forskjellige forferdelige ting. Slike hendelser inntreffer hver for seg, men når en hendelse er preget av både rasisme og politivold, da bør vi med rette bli forbanna.

Les også: «Blir vennene mine i barnehagen også drept nå?»

Derfor mener jeg at vi har en del å gå på med rasisme og politivold i Norge. Det bør for eksempel utstedes kvitteringer til sivile som blir kontrollert av politiet, men det er en annen sak.

Her og nå vil jeg bare ta opp inntrykket jeg fikk av å lese kronikken til politimannen «Erlend».

Erlend bedyrer at han blir skremt av at MDG-leder Une Bastholm beskriver politiets rasisme i Norge. Selv om forskning beskriver at det finnes mangler. Erlend mener Bastholms kommentarer er kunnskapsløse og kontraproduktive.

La meg svare med det samme. Erlend, om du lever i en så utopisk politivirkelighet at du blir skremt og lei deg av at politiet utøver rasisme eller vold, så kan det hende du ikke er en del av problemet.

Kanskje vi skal si at Erlend bør se på hvordan han utøver arbeidet sitt. Eller at han bør ta en skikkelig prat med sine kolleger om hvordan de arbeider, hva de lærte på Politihøyskolen eller hvordan de gjør politihåndverket i praksis i hverdagen.

Det man ikke bør gjøre er å gå i forsvarsposisjon, bli redd og bekymre seg over at det er verre å ta opp saken enn å la den ligge.

Tenk at politiet må skrive et anonymt innlegg fullt av bortforklaringer for å be rettmessige kritikere holde kjeft!

All makt skal og bør utøves med måte, og kritiseres når nødvendig. Jeg tror politiet i Norge gjør mye bra arbeid, og at det ligger mye sterkt håndverk og god utdannelse bak. Men lyden av debatten om politimakt er høyere enn noen gang, da skal vi virkelig snakke om det, istedenfor å gjemme oss bak anonyme navn, hersketeknikker og rasjonaliseringer.

Mer fra: Debatt