Norge bør være en tydeligere stemme

Denne uka ble det klart at Norge får plass i FNs sikkerhetsråd. Med økt innflytelse følger også større ansvar.

Med 130 stemmer sikret Norge seg et sete i FNs sikkerhetsråd for perioden 2021-2022. I medlemsskapsperioden bør Norge bestrebe seg på å være mer enn en konsekvent partner til multilateralt samarbeid og ivareta forholdet til våre nærmeste allierte.

I dagens forhandlingsklima kreves en tydeligere stemme og alternative allianser i Sikkerhetsrådet.

Viljen til å verne om og bygge opp multilateralt samarbeid har over flere år vært avtagende. Den viljen svekkes nå ytterligere på grunn av koronapandemien. Landene som tradisjonelt har vært pådrivere for slikt samarbeid, prioriterer i større grad egne interesser framfor fellesskapet.

Amerikanske myndigheter eksempelvis, sliter på hjemmebane og bruker mindre ressurser på å løse globale utfordringer. Men dette er primært et spørsmål om vilje, ikke evne. USAs stopp i økonomisk støtte til Verdens helseorganisasjon (WHO) er det siste eksempelet i rekken, men eksemplene er mange. Samtidig har Kina tatt en mer aktiv rolle, og søker stadig sterkere innflytelse multilateralt.

Les også denne: Norge bør få plass

Denne utviklingen utspiller seg også i FNs sikkerhetsråd. Vestlig samarbeid har nylig kommet under press og fronten mellom USA og Kina vokser. Til tross for at et flertall av Sikkerhetsrådets saker er preget av konsensus, ser vi en økende rivalisering mellom de fem faste medlemmene med vetorett (Frankrike, Storbritannia, Kina, Russland og USA). De ti valgte medlemmene sitter to år av gangen, og velges av alle FNs medlemsland gjennom en anonym avstemming i FNs generalforsamling.

Norge har i valgkampperioden blant annet framhevet klima, kvinners rettigheter og deltakelse i fredsprosesser som prioriterte tematiske saker. Disse saksområdene har ofte blitt sett på som «mykere» temaer i Sikkerhetsrådet, men gitt det nåværende politiske klimaet er dette i ferd med å endre seg.

Allerede før koronapandemien hadde det internasjonale likestillingsarbeidet møtt økende motstand. Nasjonalistiske og høyreorienterte holdninger er på frammarsj i flere av FNs medlemsland. I april i fjor ble FNs sikkerhetsråd for første gang ikke enstemmig enige om en resolusjon om seksuell vold i krig og konflikt.

Med lavere politisk vilje til å løse utfordringer i fellesskap, vil den internasjonale likestillingskampen trolig møte flere tilbakeslag. Likeledes er klima et vanskelig tema i Sikkerhetsrådet, spesielt fordi flere medlemsstater ikke tar klimautfordringene på alvor, og noen slett ikke ønsker å ha temaet på agendaen.

Les også Søreide: – Konkurransen om setet i Sikkerhetsrådet er tøffere enn noen gang

Norske myndigheter setter sin lit til vårt rykte og selvbilde som en upartisk og nøytral aktør, med lang fartstid innen freds- og forsoningsarbeid. Dette er et godt utgangspunkt for arbeidet i medlemsskapsperioden, men er trolig ikke nok for å nå våre målsettinger.

Polariseringen i rådet påvirker små- og mellomstore staters handlingsrom, og mulighetene for samarbeid med de fem faste kan bli vanskeligere. Hvordan kan Norge oppnå gjennomslag og samtidig beskytte sakene vi anser som så viktige?

For det første er samarbeid med andre valgte medlemmer viktigere enn før. Erfaringer fra andre små- og mellomstore staters medlemsskapsperiode viser dette.

Borgerkrigen i Syria som brøt ut i kjølvannet av den arabiske våren i 2011, har vært et betent spørsmål i Sikkerhetsrådet; Russland, og til dels Kina, har benyttet vetoretten gjentatte ganger.

I 2013 klarte likevel de valgte medlemmene Australia og Luxembourg å ta en lederrolle for den humanitære situasjonen i Syria. Dette er en av de første gangene valgte medlemmer har vært leder for en sak i Sikkerhetsrådet, og denne lederrollen ble videreført til nye valgte medlemmer. I 2017 tok Sverige over stafettpinnen, og til tross for høy spenning i rådet, fikk Sverige videreført et viktig vedtak om humanitær grensetilgang på bakken i Syria.

For det andre blir det viktigere at valgte medlemmer har en tydelig stemme. Som valgt medlem rettet Sverige et sterkere søkelys på agendaen om kvinner, fred og sikkerhet. Sverige var prinsipielle og frontet temaet aktivt, både i sin egen utenrikspolitikk, i alle Sikkerhetsrådets vedtak og i felt. Dette førte til at agendaen nå gjennomgående blir nevnt i de fleste av Sikkerhetsrådets vedtak.

Norge kan lære mye av Sverige. Likevel kreves det mot til å utfordre det etablerte. Er Norge villige til å legge press på større og sterkere medlemsland, i saker der det er uenighet? Svaret vil være avgjørende for Norges gjennomslag og ettermæle.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen