Mange menn tør ikke å stå opp for likestilling for menn

Maria Steen Sydow skriver i sitt engasjerte debattinnlegg «Er jeg en mannehater?» (Dagsavisen 14. mars): «Vi trenger flere menn som tar ansvar for sine egne problemer. Det vi ikke trenger, er menn som bruker kvinnekampen som skyteskive».

Hun har mye rett i det. Men vi trenger heller ikke kvinner som bruker feminismen som skyteskive mot menn.

For å avvikle patriarkatet og utjevne kjønnsforskjellene vedtok Stortinget i 1978 en likestillingslov med en formålsparagraf som satte kvinner først: «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling».

Det ideologiske grunnlaget for loven og likestillingspolitikken ble av statsviteren og professoren Helga Hernes karakterisert som «statsfeminisme», og likestillingsforvaltningen og kjønnsforskningen ble bygget opp med, i all hovedsak, kvinner.

Nærmere femti år med ensidig kvinnefokus i likestillingspolitikken har, som Mannsutvalget dokumenterer, ført til en alvorlig undervurdering av gutter og menns økende livs- og likestillingsutfordringer.

Som Sydow skriver, har Mannsutvalget kommet med mange gode løsninger på flere av disse utfordringene. Problemet er bare at det er motstand blant feminister mot mange av løsningene.

I høringsuttalelsene til Mannsutvalgets rapport «Likestillingens neste steg» gikk samtlige kvinneorganisasjoner og mange kvinnedominerte interesseorganisasjoner sterkt imot utvalgets viktigste forslag om å likestille kjønnene i Likestillingsloven, det vil si fjerne kvinnefavoriseringen i formålsparagrafen.

Feministenes motstand mot likestilling for menn gjør selvfølgelig inntrykk på mange unge menn, som har trodd på forsikringene om at feminismen er en likestillingsideologi for begge kjønn.

Illusjonen brister når Sydow i stedet maner gutta til kjønnskamp: «Kvinner kan ikke gjøre jobben for menn, de må selv ta ansvar. Vi kjemper fortsatt vår egen kamp».

Jeg er enig i at menn må ta ansvar. Det er for mange menn som ikke gidder å engasjere seg i likestillingspolitikken, eller tør å stå opp for likestilling for menn, og mot diskriminering av menn. Og de som gjør det, møtes ofte med kritikk.

For motkreftene er sterke, og statsfeminismen står fremdeles støtt. Et godt eksempel på det er årets nasjonale likestillingskonferanse. Den ble bevisst lagt i forbindelse med kvinnedagen, uten plass til Mannsutvalgets mange gode forslag om en fornyelse av likestillingspolitikken og en kjønnsnøytral likestillingslov.

I stedet for å måtte ta hver sin kamp, bør kvinner og menn samarbeide om å avvikle statsfeminismen og utvikle en likestillingspolitikk for begge kjønn.

Les også debatt: Er jeg en kvinnehater?

Les også debatt: Vet Nav virkelig ikke hvordan brukerne har det?

Les også kommentar: Korleis møter vi skråsikre idiotar med motorsag?

Les også kommentar: Når livet går skeis, ringer vi ikke en mekaniker. Vi ringer mamma (+)