Løft fram tegnspråket

Et tegnspråkløft skal gi døve og tunghørte bedre mulighet til å kommunisere med samfunnet på lik linje med andre.

I høst besøkte vi Gallaudet University i Washington D.C. Noe av det første som slo oss, var hvor stille det var på campus. Ikke fordi det var folketomt, det vrimlet av studenter og ansatte. Men i stedet for det vante stemmesurret, hørtes først og fremst lyden av hender. Gallaudet er verdens første universitet for døve og hørselshemmede. Universitetet er utformet med tanke på deaf space. For eksempel er gangene ekstra brede, noe som gjør det lettere å gå ved siden av hverandre og snakke tegnspråk.

For oss ga besøket en velkommen erfaring med å kjenne på det å være minoritetsspråklig. For mange er dette en langt mer hverdagslig opplevelse. Ifølge Norges Døveforbund er det cirka 5.000 døve og 16.500 tegnspråkbrukere i Norge. For mange av dem er tegnspråk morsmålet. I Norge har alle innbyggere rett til å tilegne seg, utvikle og bruke sitt eget morsmål eller førstespråk. Menneskerettighetene slår fast at funksjonshemmede har krav på tilrettelegging slik at de kan delta i samfunnet på lik linje med andre, og vi ønsker å bidra til at Norge kan sine forpliktelser i større grad enn i dag.

Tegnspråklige barn og unge har lovfestet rett til opplæring i og på norsk tegnspråk. Dessverre blir disse rettighetene i praksis sjelden oppfylt. Mange kommuner melder at de sliter med å få kvalifiserte søkere på stillinger som krever tegnspråkkompetanse, særlig innen barnehage og utdanning. Det er også mangler på læremidler. I Språkstatus 2017 karakteriserer Språkrådet opplæringen i og på tegnspråk som «av varierende og til dels dårleg kvalitet».

En slik vedvarende mangel på fagkompetanse i tegnspråk i Norge er et samfunnsproblem. Barn må få den opplæringen de har krav på og samfunnet for øvrig må få kompetansen vi trenger for å kommunisere med våre tegnspråklige innbyggere.

Med landets største og eldste høyere utdanning i tegnspråk og tolkning, har Høgskolen i Oslo og Akershus gode forutsetninger for å bidra til å løse dette problemet. Derfor foreslår vi nå et tegnspråkløft. Vi ønsker de kommende tre årene å sette i verk en rekke tiltak, både på nasjonalt nivå og her ved HiOA, men for å kunne gjøre dette, trenger vi økt bevilgning. Vi mener en slik storsatsing på tegnspråk vil løfte kapasiteten og kvaliteten i tilbudet, slik at dette i økende grad kan bli en tverrprofesjonell kompetanse.

Blant tiltakene vi ønsker å sette i verk er å:

• Opprette tegnspråkrelaterte emner i et nytt masterprogram i mangfoldskompetanse og kommunikasjon ved HiOA

• Utvikle norsk tegnspråk som et fullverdig masterfag i grunnskolelærerutdanningen.

• Legge til rette for kompetanseutvikling av fagmiljøet innen tegnspråk og tolkning.

• Utvide utdanningstilbudet innen tegnspråk til å favne flere profesjonsgrupper.

• Sikre tegnspråk og kunnskap om tolkning som en tverrprofesjonell kompetanse, for eksempel for barnevernspedagoger og sykepleiere.

• Utvikle et vurderingssystem for norsk tegnspråk i tråd med det europeiske rammeverket for språk (CEFR). Dette vil bidra til bedre kvalitetssikring av tegnspråkopplæringen i Norge.

• Styrke infrastrukturen i tegnspråk, blant annet ved å investere i bedre utstyr i språklaboratorier og tolkekabiner.

Et tegnspråkløft vil bidra til at tegnspråk blir en selvsagt del av det norske samfunnet, slik at også tegnspråklige sikres retten til kommunikasjon og deltakelse. Døve studenter ved Gallaudet opplever kanskje for første gang i livet å være en del av majoriteten. Det er deres morsmål som er det vanlige, stigmatiseringen er borte, de får lov til å bidra. Tegnspråklige i Norge bør også få oppleve dette.