Liten tue kan velte milliardlass

Det er 11 år siden veterinærmiljøene ble vedtatt flyttet fra Adamstuen i Oslo til Ås, og fem år siden Veterinærhøgskolen administrativt ble fusjonert inn i Norges miljø- og biovitenskapelig Universitet (NMBU).

Mye har gått galt siden den gang, men nå går det fra vondt til verre. Mer enn noen gang har vi behov for politisk mot og vilje til gjennomføring.

Topp i Europa

Norges veterinærhøgskole har lenge hatt status som veterinærutdanning på høyeste nivå av European Association of Establishments for Veterinary Education (EAEVE). EAEVE har ansvaret for å evaluere alle europeiske veterinærutdanninger og akkrediteringen er det fremste beviset på at Norge i dag har en utdanning på aller øverste hylle.

Nå risikerer vi å miste det prestisjetunge kvalitetsstempelet fordi flyttingen til Ås gir studentene færre pasienter – som igjen gir en svakere utdanning.

Rundt 35 % av yrkesaktive veterinærer behandler familiedyr. Klinisk trening på familiedyr er en viktig kilde til praktisk klinisk erfaring med undersøkelse, diagnostikk og behandling og har også helt nødvendig overføringsverdi til andre dyrearter. Uten et krafttak for å løse denne utfordringen, ryker akkrediteringen, og samfunnets milliardinvestering fremstår flau og feilslått.

Det gis stadig flere signaler om at flyttingen til Ås likevel ikke gir rom for å øke antall studenter fra 70, som det er i dag, til de planlagte 90 per år. Årsak: Det blir visstnok for dyrt. Samtidig står norske ungdommer i kø for å utdanne seg til veterinær. I fjor søkte 2 800 ungdommer på de 70 plassene ved veterinærutdanningen i Oslo.

Det skjer samtidig som Norge skriker etter veterinærer. Flere distrikter sliter allerede med å innfri den lovpålagte oppgaven med veterinærer i vaktberedskap. En oppdrettsnæring i vekst er på kontinuerlig leting etter dyktige veterinærer. I en globalisert verden vil Mattilsynets rolle i fremtiden bli stadig viktigere for å sikre at maten vi spiser er trygg og med det øker behovet for veterinærer.

Landbruksdepartementet, Kommunaldepartementet, Fiskeridepartementet og oppdrettsnæringens organisasjoner bør derfor alle følge nøye med på veterinærstudiets flytteprosess. Om utdanningsminister Iselin Nybø ikke makter å holde fast på målet om 90 veterinærstudenter per år vil vi få både dårligere dyrehelse og svekket tilsyn av maten vi spiser.

Prekær situasjon

Planlegging, prosjektering og stadige administrative endringer har vært en del av hverdagen for de ansatte ved Veterinærhøgskolen siden flyttingen ble vedtatt. Midt i en krevende flytteprosess forsøker medarbeiderne samtidig å holde fullt trykk på forskning, undervisning og drift av skolens veterinærklinikker. Slitasjen er betydelig og ble ikke bedre da Statsbygg undervurderte prosjektets kompleksitet og ble tvunget til å utsette flyttingen fra i år til neste år.

Situasjonen er nå prekær. Folk er slitne. Ambisjonene er store, men resultatet kan bli sørgelig lite. Vi når neppe målet om en moderne veterinærutdanning på europeisk toppnivå om det ikke kjapt tas politiske grep i sluttspurten.

Svimlende summer

Flyttingen av veterinærstudiet koster Norge svimlende 7,5 milliarder kroner. Likevel er en liten tue nå i ferd med å velte det store lasset. I prosjektet er det nemlig ikke satt av penger til nødvendig frikjøp av ansatte knyttet til flytteprosessen. Det finnes ikke penger til IKT-implementering, det er foreløpig ikke satt av penger til å sikre studentene pasienter og det er ikke ressurser til å kjøpe fri prosjektstyret. For å nevne noe.

Vi vet at NMBU-ledelsen helt siden 2017 har søkt om midler til dette, men foreløpig uten resultat. Dersom politikerne ikke snart samler seg om en løsning, risikerer vi at et fantastisk byggeprosjekt blir et mislykket flytteprosjekt.

Da har vi i så fall brukt milliarder på å tape et europeisk kvalitetsstempel.