E-tjenesten skal få nye verktøy for å kunne forsvare Norge digitalt. Regjeringen har lagt fram en ny lov for den norske etterretningstjenesten.
Dermed får landet det vi populært kan kalle et digitalt grenseforsvar. Venstre har riktignok tatt dissens, men det bør likevel kunne bli et bredt flertall på Stortinget for den nye loven.
Sjelden har et lovforslag blitt så grundig utredet og debattert. Resultatet er mye bedre enn det opprinnelige forslaget, som fikk hard medfart av kritikere.
Les også: Skole, helsetjenester og måten vi bor på: Slik tror ekspertene at koronakrisen vil påvirke oss (+)
Nå tas det enda mer hensyn til personvernet, og E-tjenesten blir bedre passet på enn det først ble lagt opp til. Det vil blant annet bli oppnevnt en egen advokat for hver sak der E-tjenesten ber Oslo tingrett om å få gjøre søk i de store datamengdene som samles inn.
Utvalget som kontrollerer de hemmelige tjenestene har også mulighet til å gripe inn mot pågående søk.
Informasjonen som lagres vil være såkalt metadata, som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse. Dette skal kunne lagres i 18 måneder. Etter å ha fått klarsignal fra domstolen kan E-tjenesten også få se innholdet i dataene, men bare det som skjer løpende – altså ikke innholdet i tidligere kommunikasjon.
Det hører med til bildet at informasjonen som hovedregel bare skal brukes til utenlandsetterretning. Kommer E-tjenesten over et mulig lovbrudd i Norge skal dette slettes og ikke varsles til politiet.
Norsk etterretning får mulighet til masselagring av data. Men det blir feil å kalle dette masseovervåking, slik mange kritikere hevder. Norge trenger en moderne lov for E-tjenesten. Gjeldende lov fra 1998 har gått ut på dato. Vår dataverden er en helt annen i dag.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
De nye digitale truslene må møtes med et effektivt digitalt grenseforsvar. Andre land, som vi liker å sammenlikne oss med, har gitt sine E-tjenester tilvarende redskaper. Da kan ikke den norske verktøykassa forbli tom.
Norge trenger en moderne lov for E-tjenesten. Gjeldende lov fra 1998 har gått ut på dato.