Sure bror

Söta bror er sur på oss. De norske reiserådene som kom før helga, har i praksis lukket Sverige for nordmenn.

Det gjør selvsagt vondt for svenskene å få status som nærmest en slags smittebærende pariakaste i Norden.

På alle nivåer er den svenske skuffelsen uttrykt. Ordføreren i grensebyen Strömstad, som er et yndet shopping- og feriemål for nordmenn, har klaget sin nød i norske medier. For den lille byen på vestkysten er det norske fraværet svært merkbart på økonomien.

I nye reiseråd utstedt onsdag ettermidag, ble det klart at svenskene fra 30. juni kan reise til Hellas, Kroatia, Spania, Italia, Portugal, Frankrike, Island, Belgia, Sveits og Luxembourg. Men reiser til andre land, inkludert Norge, frarådes fortsatt fordi Norge opererer med karantene.

Også den svenske fylkesmannen i Värmland, regionen rett øst for Oslo-området, har meddelt sin oppgitthet over de strenge norske reglene.

«På lengre sikt er jeg urolig for hvordan vi kan opprettholde den gode relasjonen vi alltid har hatt til Norge», har landshøvdingen sagt.

Også helt øverst i det svenske hierarkiet er det reagert. Sveriges utenriksminister Ann Linde har i likhet med Värmlands-toppen uttrykt bekymring for framtida til det nordiske samarbeidet, som hun frykter kan ta varig skade av koronakomplikasjonene. Svenskene har på sin side holdt sine grenser åpne.

At svenskene er fortvila over situasjonen, er fullt forståelig. Det smerter økonomisk, nordmenn legger igjen store beløp årlig, men det rammer også det svenske selvbildet. Svenskene er nærmest gjort til latter gjennom sin koronahåndtering, og at heller ikke brødrefolket i vest står ved deres side, er nok sårende.

Det skal legges til at den endelige fasiten over riktig koronahåndtering fortsatt er ukjent.

Men norske politiske myndigheter kan ikke ta noen sjanser etter en vår der hundrevis av milliarder er brukt for å stagge viruset. Det er et åpent spørsmål om Norge generelt går for langt i sine reiserestriksjoner, blant annet ved å nekte tyskere fri innreise, men strategien må ligge fast.

En kostbar føre-var-tilnærming kan ikke implodere nå bare fordi det er sommer og ferietid.

Å legge det nordiske samarbeidet i potten, tror vi er en overreaksjon. Bekymrede, politiske topper har lite innvirkning på folk-til-folk-relasjonene i Norden. Nordiske borgere har kunnet reise fritt og uten pass mellom landene siden 1950-tallet. Samholdet og samarbeidet er sterkt. En ekstraordinær krise som den vi går gjennom nå, vil ikke ha noen betydning på denne relasjonen.

Brødre tåler langt større utfordringer enn en sommer uten besøk.