Klokken halv to mandag 20. januar 2020 var det over for landets første regjering med Fremskrittspartiet. Og godt er det etter seks og et halvt år. Det kunne ikke fortsette. Siv Jensen mener selv at politikken deres er blitt for grå og kompromissorientert. For utenforstående er det derimot blitt for mye sirkus.
Firepartssamarbeidet har knirket og knaket i det året som er gått siden det ble enighet om Granavoldenerklæringen og KrF ble med i fellesskapet. Statsminister Erna Solbergs drøm om en bred, borgerlig flertallsregjering ble for ambisiøs. I praksis ble den et mareritt. Solbergs visjon har presset Frp ut av regjering, splittet KrF og desimert Venstre.
Valgforsker: Frp-exiten er et stort nederlag for Erna Solberg (H)
De interne motsetningene har vært mange, og bompengestriden i høst viste at regjeringen hadde store indre konflikter. Dagsavisen skrev da at «En regjeringskrise er avverget. Nå venter vi bare på den neste». Det tok knappe fem måneder.
Det falt ord under bompengestriden mellom partnere som tydet på at båndene var tynnslitte. «En dårlig måte å jobbe på. Vi må skjerpe oss», sa Venstre-leder Trine Skei Grande. Nå er båndene kuttet av for godt, og Frp forlater så fort det er formelt mulig regjeringen.
Om halvannet år er det stortingsvalg. Frp går ut av regjering med et klart mål i sikte. Uten binding til en politisk avtale, kan Fremskrittspartiet slippe løs alle sine politiske instinkter. Et parti som akter å gjenreise seg med såkalt gjenkjennelig politikk, kan fort overkompensere. Det kan bli et høyt, mørkeblått og markeringsivrig parti som nå skal jobbe fra Stortinget. Hvis Frp ønsker å vinne tilbake tapte saker, ligger det til rette for en lang rekke omkamper i norsk politikk.
Partileder Siv Jensens beslutning om å gå ut av regjering, er godt nytt for landet. Vi håper og tror at dette er starten på slutten for den historiske høyredreiningen av Norge som har pågått siden høsten 2013.