Dagsavisen mener

Demokrati på prøve

25 år etter at Hongkong ble overlevert Kina fra Storbritannia ligger demokratibevegelsen nede for telling.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Mandag starter nok en rettssak i Hongkong mot en av demokratibevegelsens eldste og mest standhaftige figurer. Alexandra Wong, eller Bestemor Wong som hun kalles, stilles for retten, anklaget for å ha deltatt i påståtte ulovlige forsamlinger siden 2019. De mest kjente bildene av Wong er av en eldre kvinne med grått hår, bærende på en gul paraply og viftende med det britiske flagget. Ofte aller fremst i rekken av demonstranter. Men det var før.

Det var håp i 2019. Da var det store folkelige protester i Kina, som verden ikke minst ble kjent med i norske Anders Hammers Oscar-nominerte dokumentarfilm «Do not split». Men så kom 2020. Nedstengninger på grunn av pandemien kom beleilig for mange autoritære regimer verden over, som med covid-19 som vektig argument kunne sende folk vekk fra gatene og strengt hjem. Dette rammet ikke minst de modige demokratiforkjemperne i Hongkong.

Nå finnes knapt demokratibevegelsen i Hongkong lenger. Nettopp derfor er det viktig at vi husker dem, setter søkelys på dem, og støtter dem.

Myndigheter verden over må aktivt støtte demokratiet i spill i Hongkong, og åpenlyst støtte kampen for menneskerettigheter.

1. juli i år var 25 år siden britene leverte fra seg det som en gang var en såkalt kronkoloni, erobret allerede i 1941 etter opiumskrigen mot Kina. Fra 1982 var det forhandlinger med Kina som ønsket øya tilbake, og i 1984 ble det enighet om året 1997 som tidspunkt for overlevering. Det medførte sterk uro hos mange av øyas innbyggere, og i perioden 1984–1996 utvandret en halv million borgere, de fleste av dem med høy utdanning.

I 1997 ble det skrevet en Felleserklæring mellom Storbritannia og Kina, som i dag er sterkt undergravet. I en felleserklæring heter det at Hongkong skal nyte en «høy grad av autonomi» i 50 år fremover. Innbakt var det garantier for pressefrihet, uavhengige domstoler og kapitalistisk økonomi fram til 2047.

Det som skulle være to systemer og ett land i 50 år, er etter knappe 26 noe som ligner to land tvunget inn i ett system.

2021 ble et bekmørkt år for demokratibevegelsen i Hongkong, men det hindret ikke Kinas leder Xi Jinping i anledning markeringen 1. juli i år, å si at det «virkelige demokratiet» kom i 1997 da Kina fikk kontroll. Nå, sa han i talen, var det slutt på kaos og vold i Hongkong.

Myndigheter verden over må aktivt støtte demokratiet i spill i Hongkong, og åpenlyst støtte kampen for menneskerettigheter.

Vi andre må vise støtte gjennom menneskerettighetsorganisasjoner som er på saken, gjennom sosiale medier, og bidra til støtte kampen for demokrati og vår alles Bestemor Wong. Det må også våre egne, og andre bekymrede myndigheter, verden over.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen mener