Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Kommentar
Kvinners koronakatastrofe
Beskyttet av oljepenger og velferdsstat, er det lett å overse hvor brutalt pandemien har rammet medsøstre verden over.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Koronaen avslører hva som er viktig og uviktig i et samfunn, sies det igjen og igjen. Men mest av alt avslører pandemien at vi må ta gamle kamper om igjen, og igjen, og at de som var sårbare før pandemien er enda mer utsatte midt i den, og kommer til å lide lenge etter den.
Verden etter covid-19 kan fort bli som før. Bare litt verre. Særlig verre kan den bli for kvinner.
Les også: Høie: Den første vaksinen ventes i begynnelsen av 2021
Paradokset i at kvinner er særlig utsatte, er at pandemien samtidig har vist oss hvor avhengig samfunn er av kvinner når det oppstår krise. Ikke minst som førstelinje i helsetjenester. 70 prosent av verdens helsearbeidere er kvinner. Men også som førstelinje i hjemmene, i alt det ulønnede arbeidet som skjer der, og som særlig skjer der når samfunnet rundt stenger ned.
Alt dette er samfunnsbærende og helt essensielt for vår overlevelse, men i vårt økonomiske system likevel underbetalt, ikke-betalt, og ofte unntatt sosial status.
Hva var egentlig denne klappingen fra balkonger vi holdt på med?
Kvinners rettigheter og muligheter i verden har sakte, men sikkert sneket seg framover på mange områder. Men nå er det bråstopp, og i stedet rammes disse kampene av tilsvarende harde tilbakeslag, melder FNs kvinneorganisasjon. Stater verden over med koronapresset økonomi og hodet under vann har null interesse av å utvide kvinners retter og muligheter nå.
Det er rart hvordan halve befolkningers ydmyke krav om bare å få være likestilte med den andre halvparten, rett som det er blir en salderingspost, eller en «luksus» man avviser så fort annet anses viktigere.
Vi vet at covid-19 dreper brutalt, men vi vet samtidig mer om hvordan nedstengninger og sosiale tiltak også kan drepe. Dette er et levende dilemma for politikere både hjemme og ute.
FN melder for eksempel om hvordan seksuelle overgrep og vold mot kvinner er intensivert under måneder med pandemi. Når offentlige plasser ligger øde, eller man isoleres inne med overgriper, eller bor oppå hverandre, kanskje med sterk økonomisk uro og med null reisemuligheter i sikte, øker kvinnemishandling.
FN skriver også at virtuell trakassering mot kvinner i chatrom og på nett øker, fordi vi tilbringer mer pandemitid der.
Les også: «For de fleste er det motivasjonen som svikter»
Som en dobbel tragedie i det hele, er det nettopp helsepersonell på vei til jobb som er utsatte for overgrep utenfor hjemmet, når de alene må komme seg dit gjennom tidvis folketomme gater, til alle døgnets tider. Og som kollektivt reisende, er de i tillegg særlig utsatte for smitte.
I Frankrike, Singapore og Kypros har vold i hjemmet økt med 30 prosent så langt under pandemien, mens Argentina viser til 25 prosent. Martine Aurdal i Dagbladet skrev denne uka at «I Salten har krisesenteret stått tomt for første gang. På Kongsberg krisesenter er det ingen besøkende.
Til NRK sier daglig leder Anita Skullestad at de aldri før har hatt mindre pågang. Hun «synes det er skummelt og er kjempebekymret».
Hvorfor kvinner ikke melder fra eller ikke stikker av under pandemien, vet vi ikke nok om. Men når både det sosiale nettverket må holdes på avstand, når reisemuligheter utgår og når familieøkonomien er skjør, kan man forestille seg at terskelen høynes.
Kvinner har selv tatt mye av det ulønnede arbeidet hjemme, men det er også 8,5 millioner lavtlønnede kvinner verden over som gjør denne jobben i andres hjem, som hushjelper, nannys eller pleiere for de eldre. Særlig gjelder dette kvinner med flukt- eller innvandrerbakgrunn.
Ofte er dette den eneste måten kvinnen i arbeidsgiverfamilien selv kan jobbe, i samfunn uten barnehager eller annen velferd.
Les også: De har levd hele livet under diktatoren som nekter å gå av: – Vi stolte aldri på ham
Dermed blir medsøstre avhengige av hverandre på en lite heldig måte, og i krisetider trues begges yrkesaktivitet og inntekt. Denne uformelle delen av økonomien tilbyr ikke hushjelpene verken trygdeordninger eller sosiale rettigheter, og når arbeidsgiverne får dårligere råd, reduseres lønna, og færre kroner sendes hjem til egen familie, som er helt avhengige av mor eller søster for sin egen overlevelse.
Denne dominoeffekten av elendighet på tvers av klasse utenfor den formelle økonomien rammer kvinneliv mest.
Det er også flere kvinner enn menn som forsørger barn alene, det er flere kvinner enn menn som står i usikkert og uformelt arbeid enn menn, og derfor er det også færre kvinner enn menn med penger i sparebøssa. Når et økonomisk sjokk rammer, rammes kvinner mest privatøkonomisk, og de som rammes mest, er de som har minst fra før.
På tross av andre ulikheter: Norske kvinner har en ting felles med medsøstre i andre deler av verden – vi gjør mest av det ulønnede arbeidet.
Globalt sett gjør kvinner tre ganger så mye ulønnet arbeid som menn, og under pandemien har stengte skoler, sosial distanse og isolasjon, sammen med et overlesset helsevesen, dramatisk høynet kravene til kvinner hjemme. En Fafo-rapport fra april viser at også norske kvinner tok hovedansvaret for oppfølgingen av barnas skolearbeid, også hvis begge foreldrene hadde hjemmekontor. Erfaring fra tidligere pandemier viser at unge jenter i fattigere land dropper ut av skolen for å måtte hjelpe til hjemme, og at de aldri igjen vender tilbake til utdanning.
Det er alvorlig for minst en generasjon framover.
Det haster med å sette inn tiltak for kvinners rettigheter under korona. For kvinneaktivister er det lite annet å gjøre enn å brette opp ermene og ta gamle kamper om igjen og kjøre på med nye, mens man er i gang. Ingenting kommer gratis, annet enn kvinners innsats for andre menneskers liv, kan det se ut til.
Pandemiens dilemmaer mellom smittehindring på en side og sosiale tiltak på den andre, er akkurat der vi må tørre ta åpne medisinske og politiske debatter framover. Det kommer ikke til å bli enkelt, men det gjør det enklere å sette inn tiltak hvis vi er bevisste på hvem som trenger dem mest.
