Korona og alle tyrannenes løgner

Xi Jinping, Recep Tayyip Erdogan, Victor Orbán og Donald Trump har funnet kuren mot korona­viruset. Medisinen deres er å bli de enda mer autoritære utgavene av seg selv.

I slutten av desember i fjor delte øyelegen Li Wenliang i Wuhan sine bekymringer med kolleger og gamle studievenner på en chattegruppe. Et nytt virus som oppførte seg som SARS bekymret 33-åringen.

Bekymringen ble fulgt opp av myndighetene – ikke som et helsevarsel – men i form av politirefs for å spre rykter og true samfunnets stabilitet.

Etter at Li Wenliang ble smittet av koronaviruset og døde 7. februar, er varslerlegen blitt bildet på totalitære og autoritære regimers umiddelbare reflekser. Husk fornektelsen, bagatelliseringen og undertrykkelsen når Kinas ledere presenterer fortellingen om hvordan de vant krigen mot koronaviruset.

Vi vet ikke hvor mye tid som gikk til spille fordi kinesiske myndigheter etter Li Wenliangs død strammet til offentligheten. Kunne flere ha vært reddet i Wuhan?

Ville tidligere rapporter ha gjort det mulig for regjeringer verden over å forberede seg bedre på pandemien – i det minste sjekke om de hadde nok ansiktsmasker på lager?

Den 25 år gamle journalisten Li Zehua som sluttet i den statlige TV-kanalen CCTV for å drive borgerjournalistikk i Wuhan, ble hentet av sikkerhetspolitiet for en drøy måned siden. Li Zehua hadde livestrømmet hvordan folk i byen ble trakassert av politiet, og dokumentert at arbeidsinnvandrere slo opp leir i et underjordisk parkeringsanlegg.

Chen Qiushi og Fang Bin er to andre borgerjournalister som har forsvunnet fra byen der koronaviruset ble oppdaget. Menneskerettighetsgrupper antar at de tre sitter arrestert.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Ungarns statsminister Viktor Orbán reagerer også med autoritære reflekser når egne innbyggere er kritiske til smittevern og foranstaltninger mot pandemien. Ungarn har hatt unntakstilstand siden 11. mars. I dag har nasjonalforsamlingen en ny kriselov oppe til behandling, der Orbán kan bli eneveldig og styre pr dekret på ubestemt tid. «Falsk informasjon» kan gi fem års fengsel, og journalisten Marton Gergely i ukemagasinet HVG frykter selvsensur blant ungarske journalister. De siste ti årene har Orbáns parti Fidesz bygd ned mediene.

Mens kinesere får journalister til å forsvinne, deler Orbán mediene i to leirer. Den ene leiren stemples som politiske aktivister, Ungarn-hatere, fremmede agenter og forrædere, og opplever at annonsørene deres blir trakassert. Regjeringsvennlige medier blir derimot rikelig belønnet med statlige penger. Medie-demonteringen i EU-landet Ungarn har ført til at Népszava er den siste uavhengige dagsavisen igjen i EU-medlemslandet.

Koronaviruset har tatt seg over grensene til Tyrkia, der det pr søndag var 108 døde og nesten 7500 smittede, ifølge Worldometer.

Lest denne?: Hun har skrevet den første boka om å holde seg hjemme med barn under koronakrise

Etter kuppforsøket i 2016 har regimet til Recep Tayyip Erdogan hatt rikelig med grunner til å fylle opp fengslene – noe som har ført til overbooking og et belegg på over 121 prosent. Koalisjonsregjeringen har bestemt at en tredel av landets 300.000 innsatte skal få slippe ut for å begrense smittefaren, og ikke minst for å unngå at det sivile helsevesenet som også bistår fengslene, blir overbelastet.

De 92 journalistene og redaktørene og journalistene som har sittet bak murene siden 2016, skal ifølge pressefrihetsorganisasjonen International Press Institue (IPI) ikke stå på listen over fanger som kan slippes ut. Over halvparten av dem er fengslet med terroranklager hengende over seg.

Koronaviruset får fram det beste og verste i samfunnene som rammes. Mens helsearbeidere er på jobb med egne liv som innsats, kan andre syte over hyttepåsken som brast. Autoritære ledere som Xi Jinping, Victor Orbán, Recep Tayyip Erdogan står for noen av de verste utslagene pandemien virvler opp.

Donald Trump kan gjerne føyes til på listen over statsledere med autoritære trekk. Presidenten løgner om «kinaviruset» og manglende evne til føderal koordinering av smittevernsarbeidet, setter USAs krise enda mer på spissen. En av de vesentlige forskjellene mellom Trump og hans kolleger i Kina, Ungarn og Tyrkia, er nettopp fri journalistikk.

Det tar vanligvis bare noen minutter før Donald Trump har bablet om dødsrater, hvordan finværet vil drepe viruset, at alle amerikanere som vil kan få koronatest og at sesonginfluensa er verre enn koronaviruset – til presidentens løgner er faktasjekket i hjel av journalister.

Håndteringen av pandemien er også en kamp om nasjonal og global makt etter at viruset er slått ned. Det kan være greit å huske Li Wenliang og Li Zehua og andre skjebner når så mange beundrende omtaler Kinas kamp mot viruset og rause gaver i form av smittevern­utstyr.