Kommentar

Ingen farvel til våpnene

I mars oppfordret FNs generalsekretær til en global våpenhvile for å frigjøre ressurser til å håndtere koronaviruset. Men i april ble verden et mindre fredelig sted.

Den 23. mars var det registrert rundt 300.000 tilfeller av covid-19-smitte i verden, hovedsakelig på den nordlige halvkule. Fra New York, en by hvor tilfellene da økte raskt ba FNs generalsekretær Antonio Guterres, verden om å legge ned våpnene, og konsentrere seg om å stoppe smitten, som var ventet å spre seg til hele verden, inkludert en rekke konfliktsoner.

Men generalsekretæren har talt for døve ører. I løpet av april ble verden et mer urolig sted. En rekke situasjoner kommer mer ut av kontroll, inkludert situasjoner i land som nå har et raskt stigende antall smittede.

International Crisis Group (ICG) er en tenketank som følger en rekke konfliktsituasjoner verden over. Hver måned slipper de en oversikt over hvilke konflikter som har oppstått, utviklet seg eller roet seg.

Og dommen over verden i april er ganske nedslående. På lista over situasjoner som har hatt en positiv utvikling etter at generalsekretæren ba om fred, står det rett og slett ingen.

Les også denne: Advarer om mer krig og konflikt som følge av koronaviruset

Men lista over situasjoner som har forverret seg er lang. Koronaviruset gjør folk redde, og da øker også motsetninger mellom folkegrupper. Dette er tilfellet i India, der ICG advarer mot intern uro. Det står heller ikke bra til i indiskkontrollert Kashmir. Tenketanken mener det også er en negativ trend i Myanmar, Sri Lanka og El Salvador. Det er økt spenning i Sør-Kinahavet. Det var et blaff av håp i Jemen, men etter blaffet, smalt det igjen. Resten av lista over «forverrede situasjoner» er land i Afrika. Det er kriger som har pågått lenge, som Libya, Den sentralafrikanske republikk (SAR), Somalia, Den demokratiske republikken Kongo og Sør-Sudan. Og det er uro i lille Lesotho. Allerede i mars var man bekymret for situasjonen i flere land i Vest-Afrika, som Mali og Burkina Faso, og Kamerun.

Guterres advarsel handler ikke bare om at disse konfliktene trekker ressurser fra et verdenssamfunn som nå har annet å gjøre, men at epidemier og konflikter ofte gir hverandre næring.

Det er man nå redd skal skje i et par av områdene hvor situasjonen nå tilspisser seg. Burkina Faso, Somalia og Kamerun er nå blant landene i Afrika der man ikke har smitten under kontroll, og hvor pågående konflikter gjør det vanskelig å få til det. Alle disse konfliktene innebærer at deler av befolkningen har liten eller ingen tiltro til myndighetene. Konfliktene innebærer også at det er vanskelig å komme til for personell fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) og den afrikanske helseorganisasjonen Africa CDC, som koordinerer innsats på bakken.

Les mer: Smitter fra Europa til Afrika: – Dødstallene kan bli enormt høye

Og det kan bli verre. Koronasituasjonen har også skapt usikkerhet rundt nødhjelpen til andre områder, og er med på å tilspisse kampen om knappe ressurser. Dette kan påvirke situasjonen i blant annet Sør-Sudan og Den demokratiske republikken Kongo. Begrensninger på befolkningens mobilitet, i et forsøk på å stoppe smitte, har også gjort at valg er blitt utsatt eller at de ikke kan gjennomføres på vanlig måte. Dette påvirker situasjonen i land som Burundi og Etiopia. Alle disse landene, og landene i Vest-Afrika nevnt over har i tillegg et stort antall internt fordrevne og flyktninger. Den Afrikanske Union er nå spesielt bekymret for kontinentets fordrevne, det er 25 millioner av dem, som bor tett og dårlig, enten i enorme slumområder rundt byer eller i like store flyktningleire rundt om. Sprer smitten seg blant flyktninger vil den være umulig å stoppe med de forholdene de fleste av dem lever under i dag.

Enn så lenge har det vært rapportert begrenset med smitte i land som også er rammet av konflikt. Men det er sannsynlig at det er en del underrapportering. Sammenstiller man rapportene over konflikter som nå blusser opp, og de daglige rapportene om smittetall i afrikanske land, så ser man at noen utmerker seg. Alt ved påsketider så WHO en oppblomstring av smitte i Kamerun, og de uttrykte også spesiell bekymring for land i Vest-Afrika hvor det pågår en vedvarende konflikt med islamister. Som Burkina Faso, Elfenbenskysten og Nigeria. Den siste uka har det vært en kraftig økning av antall smittede i Somalia. Der ble også et fly med testutstyr og smittevernsutstyr skutt ned av etiopiske soldater, antagelig ved en misforståelse.

Les mer: Når koronakrisen rammer fattige land, står sivilsamfunnet på bakken i front for å takle den

Det er altså ingen som har fulgt generalsekretærens råd om å ta et farvel med våpnene. Selv om store deler av verden, og også store deler av Afrika, har vært under forskjellige grader av portforbud, synes ikke dette å roe krigførende parter. Og det er altså ikke et spørsmål om disse også vil rammes av smitten, men når.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen