Sikret milliardavtale til dem som står i front på bakken

Hvordan kan man vaske hendene uten tilgang til vann og såpe? Hvordan kan man vite at de autoritære myndighetene i landet gir riktige råd, og at koronatiltakene de iverksetter virkelig gagner dem som trenger det mest?

I en rekke fattige land spiller sivilsamfunnet en svært viktig rolle hele året for å kjempe for folks rettigheter.

– Men sivilorganisasjonene spiller en spesielt viktig rolle nå når koronaepidemien rammer, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.

Onsdag sikret Norsk Folkehjelp seg noe nær en milliardavtale med Norad. Nesten 975 millioner kroner skal fordeles over fem år til Norsk Folkehjelp og deres om lag 150 lokale partnere i sivilsamfunnet i 17 land i verden.

Generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein under signeringen onsdag av en femårsavtale til Norsk Folkehjelp som skal styrke sivilsamfunnet i sårbare land.  Foto: Mimsy Møller

Langsiktig

Avtalen med Norad er den største for Norsk Folkehjelp noensinne. Den er forhandlet fram over lang tid, og er en langsiktig plan som har som mål å bidra til økt demokratisering og mindre sosial, økonomisk og politisk ulikhet i fattige land.

Men koronakrisen førte til at det hastet med å få den på plass. Epidemien sprer seg også i Afrika, Midtøsten og Latin-Amerika.

Selve signeringen av avtalen, som ble gjennomført onsdag, ble derfor framskyndet noen uker, forteller utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF).

– I koronaepidemien kan selv noen få uker ha mye å si, derfor ble det framskyndet. Når avtalen nå er signert, kan pengene frigis med én gang, slik at mottakerne kan bruke dem i denne krisen, sier Ulstein til Dagsavisen.

Les også: Frykter at koronaviruset rammer Afrika sent, men voldsomt

– Viktige i krise

Norsk Folkehjelp baserer sitt arbeid først og fremst på samarbeid med lokale partneres arbeid på bakken. Det kan være kvinneorganisasjoner, menneskerettighetsorganisasjoner, fagforeninger, urfolksgrupper eller grupper som organiserer slumbeboere. Felles for dem er at de jobber lokalt der mange av de sårbare bor.

Disse er i en unik situasjon også ellers, men særlig nå, mener Westhrin.

– De kjenner menneskene de skal nå, og har deres tillit. Ulike partnere har ulike roller i forskjellige land, men felles for dem er kampen for å få ut korrekt informasjon. I denne krisen bidrar våre partnere til å informere folk, forebygge og påvirke regjeringenes krisepakker, sier hun.

– I koronakrisen ser vi at mange av våre partnere har vært flinke til å hive seg rundt, sier hun.

Les også (+): Italiensk mor: - Da skolene stengte, sendte vi barna til besteforeldrene

Vask uten vann?

I Sør-Afrika har en av Norsk Folkehjelps samarbeidspartnere allerede bidratt til viktige seiere midt i den voksende koronaepidemien.

Organisasjonen Abahlali baseMondjolo kjemper for slumbeboeres rettigheter.

– Myndighetene ber befolkningen om å vaske hender grundig, men mange slumbeboere er blitt nektet å koble seg til vannforsyningen. Nå har Abahlali lobbet aktivt for å kreve tilgang til dette. De har fått aksept for dette fra myndighetene, som nå plutselig erkjenner hvor viktig det er, sier Westhrin.

Abahlali har pekt på fire slumbosetninger som er særlig sårbare og utsatte, og disse har regjeringen nå prioritert og sikret tilgang til vann. Justisdepartementet i Sør-Afrika har dessuten utstedt en instruks om at alle utkastelser av slumbeboere skal stanses.

President Cyril Ramaphosa har fått kritikk for at koronatiltakene ikke treffer de fattigste, men sier nå at det skal utarbeides tiltak for dette.

Trues

I andre land er det største problemet at befolkningen ikke stoler på myndighetene. Det er også et problem under koronakrisen.

– Noen steder er folk vant til undertrykking eller at myndighetspersoner meler sin egen kake. Andre steder bruker myndigheter krisen til å fremme sin egen sak, som å skape syndebukker rundt hvem som har brakt smitten til landet. Det er viktig da å ha folk på bakken i organisasjoner som befolkningen kjenner og stoler på. De er vaktbikkjer for å se at pengene til koronatiltak går riktig sted, sier Westhrin.

Samtidig gjør krisetider og unntakstilstand aktivister enda mer sårbare. Mange av dem blir angrepet, trakassert og truet også under mer normale omstendigheter, som for eksempel menneskerettighetsaktivister i Latin-Amerika. Dette øker noen steder nå.

– Mange myndigheter bruker krisen som en anledning til å stramme grepet ytterligere, sier Westhrin.

Bredt nettverk

Innbyggerne i sårbare land har tre ganger så høy risiko for å bli smittet av koronaviruset som andre, og seks ganger mindre sjanse for å få helsehjelp, viser en analyse fra Inform Global Risk Index som NTB refererer til.

Utviklingsministeren er bekymret.

– Koronaviruset rammer sårbare grupper. Her i Norge rammer det mange eldre. I fattige land er befolkningen yngre, men mange er svekket av tuberkulose og hiv, sier Dag-Inge Ulstein.

Pengene fra Norad utgjør nesten 200 millioner årlig i fem år, noe som gir mulighet til å tenke langsiktig, mener Norsk Folkehjelp. Organisasjonen jobber i Myanmar, Kambodsja, Palestina, Libanon, Irak, Sør-Sudan, Rwanda, Mosambik, Zimbabwe, Sør-Afrika, Guatemala, Honduras, El Salvador, Cuba, Bolivia, Ecuador og Colombia.

Støtten finansieres over ulike deler av bistandsbudsjettet.

– Norsk Folkehjelp har et utrolig bredt kontaktnett, og er representert gjennom lokale partnere, noe som ikke minst er viktig nå. Det vil kunne bidra å opprettholde aktiviteter under vanskelige forhold med utbredelsen av koronaviruset og restriksjoner som innføres for å begrense smitte, sier Dag-Inge Ulstein.

Les også (+): Disse koronatiltakene har lykkes i Asia