Advarer om mer krig og konflikt som følge av koronaviruset

I ISRAEL/JAFFA (Dagsavisen): Med over to millioner registrerte smittede og minst 130.000 døde bare i løpet av fire måneder, har forskere fra hele verden gått sammen i en felles kamp mot koronaviruset. Aldri før har en sett noe lignende.

Følelsen av at menneskeheten står overfor en ny og felles trussel har skapt håp om at konflikter mellom stater vil finne nye løsninger. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret til det han kaller en «global våpenhvile.»

– Tida er kommet for å sette de væpnede konfliktene i karantene og fokusere på den virkelige kampen i våre liv. Til de krigende partene sier jeg: sett mistillit og fiendtlighet til side. Det er dette vår menneskelige familie trenger, nå mer enn noen gang, har Guterres sagt.

Les også: Mener vi bare ser toppen av isfjellet i koronapandemien (+)

Flere våpenhviler

Appellen ble hørt, og minst tolv militante grupper i land fra Filippinene til Colombia og Kamerun har erklært våpenhviler. Men tross håpene om ny dialog og konfliktløsning, frykter den velrenommerte tenketanken Carnegie at verden i tida som kommer heller vil se mer konflikt og krig:

«I det koronaviruset sprer seg fra høyinntektsland til skjøre stater, vil konsekvensene bli mer alvorlige. Dette vil særlig gjelde i konfliktpregede stater, der kampen mot pandemien må kjempe med rivaliserende myndigheter, politisk vold, svekkede statsapparat, flyktninger og lav tillit til ledere», skriver Francis Brown og Jarrett Blanc i den nye rapporten som kom ut denne uken.

I rapporten tok Carnegie-senterets eksperter for seg tolv forskjellige konflikter, inkludert Iran, Irak, Israel-Palestina, Libya, Syria, Libya, Afghanistan, Venezuela og Ukraina. Seks av de tolv konfliktene var i Midtøsten. Selv om alle konfliktene er unike, finnes det likevel fellestrekk: i de fleste konfliktene har stater utnyttet de nye omstendighetene som følge av pandemien til å fremme en allerede eksisterende agenda.

Les mer: Derfor er kampen mot korona ekstra vanskelig i Israel

Svekker tostatsløsning

Ta Israel-Palestina konflikten: En erkjennelse av at «vi alle er i samme båt» skapte først et nytt samarbeid mellom israelske og palestinske helsepersonell. Selv FNs generalsekretær roste den nye tonen.

– I kampen mot koronaviruset har den palestinske myndigheten og Israel greid å jobbe sammen selv om vi alle kjenner den ekstreme politiske splittelsen som eksisterer mellom partene, sa generalsekretær Guterres.

Men nå har noe nytt skjedd. Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas er engasjert i et intenst telefondiplomati for å stoppe det som ser ut til å kunne bli Israels neste skritt – å annektere deler av den okkuperte Vestbredden og dermed undergrave mulighetene for en tostatsløsning ytterligere.

Tidligere ville president Abbas ha flydd fra hovedstad til hovedstad i håp om å mobilisere verdens ledere mot den israelske planen, men også han er strandet, som de fleste andre.

Planen er et indirekte resultat av koronaviruset: I Israel er dagsordenen så preget av pandemien at nesten ingen ser ut til å bry seg om de «gamle konfliktene», noe som har gitt statsminister Benjamin Netanyahu et spillerom til å gjøre det han tidligere ikke hadde våget: Å annektere Jordandalen på Vestbredden.

Rent topografisk er Vestbredden i grove trekk delt i to: Et platå i vest der storparten av palestinerne lever og hvor byer som Ramallah og Nablus ligger. Øst for disse byene går det så plutselig bratt nedover til Jordandalen som ligger delvis under havets overflate. Jeriko, en av verdens eldste byer, ligger i den langstrakte dalen, men det bor få folk her.

Les også denne: Flyktninghjelpen mener Israel undergraver kampen mot korona

Liten oppmerksomhet    

Israels offisielle forklaring på hvorfor området må annekteres er knyttet til landets sikkerhetsstrategi: Netanyahu hevder at for å kunne sikre Israel mot trusler fra østfronten, må landet kontrollere en linje som går langs Jordanelven. Netanyahu vet at ytterst få statsledere er opptatt av hans plan nå. Koronakrisen bidrar dermed til å forandre virkeligheten i Israel-Palestina konflikten til det verre - en fredelig løsning vil nå bli enda vanskeligere.

– Å annektere Jordandalen eller noen annen del av det okkuperte området vil bli sett av palestinerne som en dramatisk eskalering, advarer Ghassan Khatib, en tidligere palestinsk statsråd.

– En annektering vil gjøre en tostatsløsning mindre mulig, selv om jeg ikke tror at palestinerne vil stoppe kampen for en slik løsning. Men annekteringen vil også svekke det palestinske lederskapet og de moderate i det palestinske samfunnet, sier Khatib til Dagsavisen.

Les også: Netanyahu beskyldes for kuppforsøk

Stormaktskonflikt

Rapporten fra Carnegie-tenketanken snakker også om forverrede konflikter i land som Jemen, Syria og Libya, der mangeårige borgerkriger herjer. På den ene siden er helsevesenet allerede utarmet eller ikke-eksisterende, og på den andre siden vil virus-frykten føre til at enda færre hjelpeorganisasjoner vil kunne gi støtte til de millionene av flyktninger som er spredt i regionen.

Saken fortsetter under bildet.

Millioner av syrere har mistet hjemmene sine i borgerkrigen i landet. Koronakrisen vil gjøre krigen vanskeligere å løse, mener eksperter. Foto: Aaref Watad/NTB scanpix

Den Beirut-baserte professoren Imad Salamey lever daglig med den vanskelige konflikten både i Libanon og nabolandet Syria. Han ser også et større og illevarslende bilde. Han frykter koronaviruset vil kunne skape en stormaktskonflikt med Kina i sentrum.

– Med de enorme økonomiske tapene og den ventede kollapsen av flere liberale økonomier må vi bare forvente økt spenning i verden, sier Salamey, professor i internasjonal politikk.

– USA vil nå kunne forsøke å utvide sin makt ved å ekspandere inn i Kina og Russlands innflytelsessfærer under påskuddet av nettopp en kamp mot pandemien, sier han.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen