Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Kommentar
En spagat i olje
Ungdommen saksøker staten for oljeutvinning. Samtidig pumper Equinor ut PR for å vinne unge hjerter og hoder.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
På Tøyen i Oslo har noen tagget på Equinors siste reklameplakat. I reklamen spør oljeselskapet som vi husker som Statoil: «Hvorfor letes det fremdeles etter mer olje?»
Med blodrød tusj har noen skrevet et svar i blokkbokstaver.
«FORDI GRÅDIGHET OG PROFITT GÅR FORAN FREMTIDENS GENERASJONER».
I går var det siste dag i Borgarting lagmannsrett. I to uker har Natur og ungdom sammen med Greenpeace, og med hjelp fra Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet, anket nederlaget fra tingretten i 2017. Der de tapte sin kamp mot Goliat.
Med Grunnlovens paragraf 112 – «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares» – som argument, forsøkte miljøorganisasjonene å stoppe staten fra å lyse ut ti lisenser for leting etter ny olje.
Mens verden stirret på termostaten og innså at tida begynte å løpe fra den, åpnet Norge for første gang på 20 år opp et nytt område for oljeboring.
Etter den for ungdommen så provoserende 23. konsesjonsrunden har Norge fulgt opp med en 24. runde og en 25. runde. Da den siste omgangens 33 interesserte selskaper ble lansert nå i september, jublet olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg og Siv Jensen om kapp foran fotografene. Interessen for å pumpe opp ny olje fra norsk sokkel var «svært høy».
Samtidig som ungdommen har tatt til gatene i klimaprotest, og altså gått til sak mot staten, har det norske felleseide, statlige oljeselskapet Equinor åpnet pengebingen og pumpet millioner inn i PR-kampanjer rettet spesielt mot ungdom.
Equinor er stolt sponsor av fremtiden, som de skriver. Det er en bevisst strategi. Som i all krig, er det avgjørende å vinne sivilbefolkningens «hearts and minds». «Morgendagens helter»-kampanjen har rullet på norske skjermer siden 2006.
Før i år rykket de ut med budskapet om at de var på lag med klimastreikende skoleungdom og at norsk olje er sunnere enn all annen olje. Selv norsk dritt er prektigere enn andres dritt. I et mye kritisert samarbeid med Aftenposten har Equinor nå kjøpt storavisas merkevare «Forklart».
Som en trojansk hest, skjult bak og inne i avisas troverdighet, skal Equinor i løpet av seks podkaster selge inn sitt budskap om at det per i dag ikke fins erstatning for olja.
Fullt så plumpt sier de det ikke, men dette er åpenbart budskapet. Servert med beroligende musikk. Mandag er de mellom 18 og 35 invitert til dialogmøte i Bergen «for deg som er interessert i klima og energi», som del av kampanjen. Uka etter står Oslo for tur.
Konferansier er NRK-profilen og komikeren Siri Kristiansen. Listepris for å hyre inn henne er 55.000 per oppdrag. Det er den norske klimaschizofreniens pris.
I podkastens første del pekes det på FNs bærekraftsmål nummer én om å utrydde fattigdom og «for det trengs det økonomisk vekst og det betyr at det kreves mer energi enn vi produserer i dag», sier stemmen over den rolige musikken. De fattige, altså. Derfor.
Men hva sier egentlig FN selv om Norges innsats for energien og klimaet? Tidligere i høst var nettopp FNs David Boyd, spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø, på besøk i Norge.
Han er ikke imponert, og hevdet overfor Dagsavisen at det rett og slett ikke er mulig for Norge å fortsette med dagens oljepolitikk om vi skal få ned utslippene i den skalaen vi har forpliktet oss til. «Det går ikke lenger», sa han og kalte det «det norske paradokset».
Vi sto først i køen av i-land når Parisavtalen skulle signeres. Det er en rolle vi ofte tar, med vannkjemmet hår og press i buksene er vi klassens duks.
Vi leder an i den grønne bilrevolusjonen, smurt av fete momsfradrag. Strømmen vår kommer fra vannkraft og snart er ferjene elektrifiserte. Vi sorterer søpla i verdensklasse og rydder fjæra for plast. Vi er et grønt mønsterbruk på mange vis. Vi pumper penger inn i grønne fond, vi støtter bevarelse av regnskog.
Vi gjør alt det rette. Men duksen lager jugekors bak ryggen. Vi pumper samtidig opp olje som en annen røverstat. «Hadde det ikke vært for de enorme klimagassutslippene, ville jeg anbefalt alle nordmenn å reise til steder som Fiji eller Dominica for å se skadene», skriver FNs Boyd denne uka i The Guardian.
Norge er en klimaversting. Vi er en klimaversting. Ikke bare når vi ikke våre egne, hjemlige mål, men vi eksporterer CO2 som få andre og bidrar med rundt tigangeren av våre egne utslipp. Vi lykkes helt ekstraordinært dårlig med å kutte i utslippene. Mens Sverige sammenlignet med all klimapolitikks år 0–1990 – har kuttet 25,5 prosent av CO2-utslippene – og EU 23,2 – har Norge økt sine utslipp med 1,1 prosent.
Ikke minst fordi utslippene fra olje og gass har økt med nesten 75 prosent. Da hjelper det ikke å prøve å smiske med klimavettaskremt ungdom og få dem til å tro at olje er del av løsningen. Det er galt.
Og det burde vært etisk uholdbart, ja nærmest moralsk ulovlig, for et statlig selskap å bruke millioner på å forlede ungdom samtidig som man aktivt bidrar til at Norge ikke når sine klimamål. Slik vi har lovet i Kyoto- og Parisavtalen og – ikke minst – slik Stortinget har lovet seg selv og det norske folk gjennom to klimaforlik.
Siden 1990 har Norge hatt 11 miljø- og klimaministere. Nå ønsker Framtiden i våre hender en gransking av hvorfor ingen har klart å gjennomføre politikken de har gått til valg på.
De kan spare seg granskinga. Svaret er enkelt. Vi vet det alle sammen. Det står skrevet på en plakat på Tøyen.
