Bibelen og flagget

Knapt fem måneder før presidentvalget i USA, har panikken tatt Donald Trump. Tvilsom korona-håndtering, en bølge av demonstrasjoner etter politivold og elendig økonomisk utvikling, har ifølge nyhetsbyrået AP gjort hans valgstrateger grunnleggende bekymret for utsiktene til at Trump blir gjenvalgt

«Søvnige Joe», som Trump ynder å kalle sin sannsynlige motstander, kan gi Trump noen våkenetter. Den aldrende Biden er blitt en farligere motstandere enn det mange så for seg for noen måneder tilbake. Ikke på grunn av Bidens egen styrke, men fordi Trumps utilstrekkelighet er kommet så godt til syne.

Også under valgkampen i 2016 så det lenge mørkt ut for Trump, men han slo på forunderlig vis tilbake. Hans opptredener de siste ukene viser at han sverger til gamle vinneroppskrifter. De inneholder to vesentlige ingredienser: Bibelen og flagget.

Bibel-bildene foran St. John’s Episcopal Church i Washington mandag første juni er allerede blitt ikoniske. Det har sammenheng med måten Trump gjennomførte seansen på. Når opprørspoliti med batonger, skjold og tåregass fjerner fredelige antivold-demonstranter slik at landets leder skal få fritt leide for å fremføre sitt budskap, minner det oss om andre regimer enn det vi har i USA.

Det var en nøye regissert Trump-forestilling av kjent kaliber. Mange har heiet på Trump fordi han under forrige valgkamp uttalte at «ingen elsker Bibelen mer enn meg». Fire år senere får han kritikk fra kirkelige ledere for det poserende stuntet. Mer alvorlig for Trump er det at støtten fra hvite evangelikale kristne, ser ut til å falle.

Bibelen har en viktig symbolfunksjon i amerikansk politikk. Når en president innsettes, er det med hånden på bibelen. Det amerikanske flagget er også en uhyre viktig identitetsmarkør. At presidenten snakker opp både bibel og flagg skaper gode følelser hos mange amerikanere, men nå har begge symbolene gitt Trump problemer.

Presidenten har tidligere refset idrettsutøvere som ikke viser tilstrekkelig respekt for flagget. Kanskje øynet Trump et lite lys i tunnelen da NFL-superstjernen Drew Brees onsdag 3. juni tilsynelatende støttet Trump. Brees uttrykte håp om at det ikke ville bli flere tilfeller av kneling under nasjonalsangen før NFL-kamper fordi det uttrykker «manglende respekt for flagget og landet vårt».

Noen dager etter gjorde Brees helomvending og sa at hvite amerikanere må lytte og lære av «smerten og lidelsen» i det svarte samfunnet.

«Vi må slutte å snakke om flagget og rette oppmerksomheten mot rasistisk urettferdighet, økonomisk undertrykkelse, politibrutalitet og behovet for reform av retts- og fengselssystemet», skrev Brees i en melding til Trump på Instagram. Unnskyldningen fra Brees falt Trump tungt for brystet. «Det er ting å protestere mot, men aldri mot flagget. INGEN KNELING», skrev Trump.

Det er ikke bare kirkeledere og toppidrettsutøvere som nå vender seg mot Trump. Fremtredende partifeller hos republikanerne sier at de ikke vil stemme på ham tredje november. Blant disse er tidligere utenriksminister Colin Powell.

Donald Trumps vinnersjanser skal på ingen måte avskrives, men spørsmålet er om bibel og flagg vil fungere like så effektivt som i 2016. Kanskje er det tilstrekkelig mange tidligere Trump-sympatisører som endelig har oppdaget hulheten i Trumps agitasjon. I så fall er det ikke et sekund for tidlig.