Arbeiderpartiet tar samling i bånn

Jonas Gahr Støre trekker nå opp klarere skillelinjer mot Høyre.

Nei, nå gjelder det mer enn før!
For hvis samholdet rakner og dør,
venter fiender nok
som vil splitte vår flokk.
Og vår flamme blir aske og glør.

Stein Ove Berg

«Høyre er besatt av formuesskatt», tordnet Støre på Arbeiderpartiets landsstyremøte tirsdag. Han benyttet seg av en fersk lissepasning fra Høyre-kanten. Fredag vedtok nemlig Høyres landsmøte, overraskende for mange, at politikken er å fjerne hele formuesskatten, ikke bare den som omfatter arbeidende kapital.

Norge vil få 25.000 nye nullskatteytere dersom formuesskatten blir fjernet.

Les også: Støre: Høyre er besatt av formuesskatten

«Nei, nå gjelder det mer enn før», siterte Støre fra Stein Ove Bergs kjente arbeidersang. Og det kan han forståelig nok si når Ap ligger lavere på meningsmålingene enn Høyre. Etterdønningene etter Giske-saken rir fortsatt Ap som en mare. En fattig trøst må være at hver fjerde tidligere Ap-velger har satt seg på gjerdet. Trøsten ligger i at det er lettere å hente velgere ned fra gjerdet enn det er å få tilbake dem som har rømt til andre partier. Og ett år er lang tid i politikken.

Det er Ap-samling i bånn. Nå kan det bare gå en vei: oppover.

Det var en offensiv Støre som fritt og ledig snakket om overskriftene på det som er i ferd med å bli Arbeiderpartiets politikk: Trygt arbeid for alle, en sterkere velferdsstat og en rettferdig klimapolitikk. Støre advarte mot den økende todelingen i helsevesenet og oppstykkingen av eldreomsorgen. Videre nevnte han arbeid og klima under ett for på den måten å illustrere at det her ikke er noen motsetning, snarere tvert om.

Arbeiderpartiets utfordring er at politikken ofte blir litt grå.

Konkurrentene på venstresiden kan kjøre fram blankere politikk – det være seg klima, distriktspolitikk og mindre forskjeller. Samtidig sliter Ap med å forene verdiskapningen i oljebransjen med det grønne skiftet. Det er ikke så lett å vinne på at det her må kompromisses. Det hjelper ikke å vise til at Jens Stoltenberg en gang sa at kompromisser ofte er bedre enn utgangspunktene. Velgere flest vil ikke høre på det øret.

Den lange valgkampen fram mot stortingsvalget om ett år er så smått i gang. Høyre har presentert forslaget til valgprogram. Arbeiderpartiets er rett om hjørnet. Det synes klart at det blir et valg mellom lavere eller høyere skatter. Det er også klare skillelinjer i holdningen til privat innslag i helsesektoren.

Og så blir det en debatt om hvor klare regjeringsalternativene er. Her er det litt kaos på begge sider.

Leder: «Arbeiderpartiet har ikke klart å framstå som et godt alternativ til Solberg-regjeringen»

Statsminister Erna Solberg går til valg på dagens mindretallsregjering i et håp om at Fremskrittspartiet fortsatt vil være støttehjul. Erna er avhengig av at både KrF og Venstre kommer over sperregrensen og at Frp gjør et rimelig godt valg. Det blir også spennende å se om om den positive koronaeffekten for Høyre varer helt fram til valget.

Ap-leder Jonas Gahr Støre har signalisert av han ønsker seg en regjering av Ap, Sp og SV. Ap må løfte seg for at de tre partiene skal kunne få flertall sammen.

Alternativet er at en Støre-ledet regjering må støtte seg på MDG eller Rødt.

Det er en løsning som Erna Solberg kommer til å bruke som skremmebilde i valgkampen. For å gjøre bildet komplett må vi ta med at Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ønsker en Sp/Ap-basert regjering og ikke vil snakke om andre alternativer.

Senere i september kommer regjeringen med en fjerde krisepakke for å bøte på de negative effektene av koronakrisen. Det dreier seg om ytterligere tilleggsbevilgninger på årets statsbudsjett. 7. oktober legger regjeringen fram forslaget til statsbudsjett for 2021.

Det er god motkonjunkturpolitikk å bruke ekstra oljemilliarder i en slik krisesituasjon.

Opposisjonen, med Ap i spissen, vil nok benytte anledningen til å by over regjeringen. Men det kan fort straffe seg for Ap å plusse på for mye nå. Da kan Støre eventuelt få det ekstra tøft som statsminister når det blir normale tider og dermed behov for å stramme inn igjen.

Meningsmålingene tyder så langt på at Støre har gode sjanser til å bli statsminister. Men det kan bli en seier med bismak. Det blir tilfellet dersom Ap gjør det dårlig samtidig som de andre partiene på venstresiden sikrer flertall for en Støre-ledet regjering.

For Støre blir det vinn eller forsvinn ved stortingsvalget neste høst. Dersom han ikke blir statsminister, må Arbeiderpartiet finne seg en ny partileder. Det er slett ikke opplagt at det blir opprykk for nestleder Hadia Tajik. Det er heller ingen kø av andre kandidater. Grasrota i Ap samler seg i et håp om at Støre skal lykkes neste år. Lenger fram bryr man seg ikke om å tenke.