Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er drept etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 såret.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne. Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent. Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen er fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Kommentar
Fernandas frustrasjon og nasjonens VI
Er det ett ord som også er viktig i den tiden vi lever i nå, så er det det store VI.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Jeg var så heldig å få holde tale ved Fernanda Nissens byste på 17. mai i Torshovparken i Oslo. En genuin sjanse til å få frisket opp feministminnet, og selvsagt også komme seg opp om morran en tidlig nasjonaldag. Alt i Fernandas ånd.
Hun elsket parker og kjempet gjennom parkene Torshov-, Sofienberg- og Vigelandsparken. Hun lagde sin egen «parkteori». Teorien om at det hjelper vår psykiske helse å ha det grønt rundt oss. Men også å stå opp om morran, som Tonje Brenna vil vi skal bli glad i. «ARBEID OG KJÆRLIGHET» står meislet inn på bysten av Fernanda Nissen i Kragerø, der hun ble født. Det er to ord vi alltid bør bære med oss i vår sjel, uansett årstid, dag eller livssituasjon.
Det er det store «VI» i praksis. I motsetning til Linda Hofstad Helleland i Høyre, som tydeligvis har det store «JEG» som sin rettesnor.
Fernanda var et overmenneske. Hvis hun hadde levd nå, er det mange av oss som hadde vært irritert på en så driftig kvinne. Vi hadde gosset oss over hvis hun hadde møtt veggen eller blitt sykmeldt. Hun var en bauta.
Hva kan vi lære av en så sterk kvinne som henne?
Fernanda var uhyre populær. Hun snakket og skrev alltid i Vi-form. Er det ett ord som også er viktig i den tiden vi lever i nå, så er det det store VI!
Vi reagerer heldigvis på folkemord og utsultede barn på Gaza. Titusener har lagt press på at Oljefondet ikke skal investere i Israel, gjennom kampanjen «Mitt oljefond, mitt valg» Det er det store «VI» i praksis. I motsetning til Linda Hofstad Helleland i Høyre, som tydeligvis har det store «JEG» som sin rettesnor.
Det store VI vil også ha en god og tydelig samtykkelov der ja betyr ja. Det store VI boikotter Eurovision og er enig når NRK kritiseres for at de ikke viser det som egentlig skjer på den store musikkarenaen. De bør vite at vi som sitter i sofaen, vet at applaus legges på i TV-programmer, men de bør ikke lure oss, for det store VI vil også at ytringsfriheten skal trumfe alt. Derfor må vi også tåle at 1. mai-talen til Støre ble ødelagt av demonstranter på Youngstorget, selv om hele poenget med første mai er at alle skal få lov til å si sin mening, også Jonas.
Les også: Silicon Valley vil ha «fristat» på Grønland, skriver Cornelia Kristiansen
Det er VI som må kjempe igjennom like rettigheter for alle. For det store VI trenger å bli minnet på at ikke alle er for fellesskapet. VI-et blir stadig utfordret, enten det er den evinnelige Pride-debatten eller skolenedleggelser. VI lærer likevel noe nytt når slike ting skjer. For eksempel at politiet er imot å legge ned skoler fordi skolens arena er kriminalitetsforebyggende for barn og unge.
Jeg tror Fernanda Nissen hadde vært fornøyd, frustrert, fortvilet og fjetret over vår tid.
Hun hadde stått med de små brillene sine og den trendy midtskillen og vært fornøyd med at Torshovparken fremdeles er en grønn oase, og at vi fortsatt forstår viktigheten av natur, selv om den stadig raseres av avskoging, veibygging og generell grådighet fra utbyggere.
Fernanda hadde også vært frustrert. Hun hadde vært skuffet over at vi fremdeles må kjempe kamper hun kjempet på 1800-tallet. Politiske saker som barnehjem, aldershjem, fødehjem, bedre kår for jordmødre og menneskelige boforhold også for arbeiderklassen.
Jonas Bals: En superspreder av russisk propaganda
Denne uka kunne vi lese i VG om jordmorkrisen og at Venstres Guri Melby krever å få tilbake ABC-klinikken. Jeg, og sikkert Fernanda også, kunne ikke vært mer enig. Men vi hadde nok begge sagt velkommen etter. VI har ropt høyt om dette i over ti år.
Fernanda kjempet for folk, fra fødsel til død. Vi vet at eldre ikke kommer seg ut av leilighetene sine, er ensomme, er fattige. Vi vet at det er kortere levetid for dem som bor øst i byen enn de som bor vest. Vi vet at psykisk helse henger sammen med dette. Vi vet også så mye mer om menneskesinnet enn da Fernanda levde. Likevel strever vi stadig med de samme utfordringene som for over 130 år siden.
Fernanda hadde nok vært fortvilet. Fortvilet over at vi kanskje ikke gjør nok. Vi snakker om en kvinne som var medlem av skolestyret, fengselsstyret og på Deichmanske bibliotek. Hun elsket teater og mente alle skulle ha råd til å gå der, også arbeidere skulle få lov til å slippe inn på Nationaltheatret. Hun lagde Folketeateret og ble sett på som den mektigste kulturkvinnen i Oslo. Fernanda hadde vært fortvilet hvis hun visste at folk ennå ikke alltid har råd til å gå på teater i denne byen.
Men hun hadde også vært fjetret. Fjetret over at vi fremdeles er de rare menneskene vi alltid har vært. Hun var rar selv. Hun savnet mannen sin så mye da han døde, at hun prøvde å få kontakt med han gjennom spiritisme. Og hun var drøy. Hun var feminist og kritisk til de sosiale og religiøse forholdene som hindret kvinners seksuelle og sanselige utfoldelse. Hun var rett og slett en slags tidlig Helsesista!
Hun turte å skille seg ut, hun hadde elsket at vi er opptatt av barns rettigheter, også dem med særskilte behov, slik som Torshovkorpset som spilte ved siden av meg på 17. mai.
Det eneste jeg tror VI skal huske på er at hun ville alle vel. Hvis VI likevel klarer å huske på hva som er viktig for at et samfunn skal tenke framover, så er det å ikke bruke russisk partipropaganda, ikke israelske bortforklaringer og ei heller amerikansk fascisme. Nei, VI trenger rett og slett ærlig arbeid og ren kjærlighet.
Les flere kommentarer av Sigrid Bonde Tusvik
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
