Kommentar

Havvind – industrieventyr eller evig subsidiesluk?

Aps nylig vedtatte program er fullt av lovord om satsing på havvind. Som ikke lar seg gjennomføre om partiet skal styre i tråd med Jens Stoltenbergs syn på subsidier til kraftproduksjon.

Om statsminister Jonas Gahr Støre følger finansminister Jens Stoltenbergs syn på subsidier til kraftproduksjon, vil det norske havvindeventyret være over før det egentlig er begynt, skriver Anders Bjartnes.
Om statsminister Jonas Gahr Støre følger finansminister Jens Stoltenbergs syn på subsidier til kraftproduksjon, vil det norske havvindeventyret være over før det egentlig er begynt, skriver Anders Bjartnes.
Publisert Sist oppdatert
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Finansminister Jens Stoltenberg viste til at samfunnsøkonomer ofte skjønner lite av politikk da han argumenterte for Norgesprisen på strøm under presentasjonen av revidert nasjonalbudsjett. Norgesprisen er – i alle fall så langt – en politisk suksess for Ap. Ulempene den medfører kommer antakelig for alvor til syne først godt etter valget.

Norgesprisen roer ned et latent opprør både internt i Arbeiderpartiet – og i folket ellers – gjennom subsidiering av strømprisen. Når det gjelder subsidier til kraftforbruk er finansministeren pragmatisk. Norgesprisen er en slags politisk nødvendighet for å sikre oppslutning om Ap og kraftsystemets legitimitet. Men Stoltenberg uttrykker seg mye mer prinsipielt – i tråd med samfunnsøkonomens lærebok – når det handler om statlig inngripen og subsidier til kraftproduksjon.

Ingen land bygger ut havvind uten betydelige statlig medvirkning.

Ifølge Stoltenberg kan vi, slik han uttrykker det i E24, «ikke basere norsk kraftpolitikk over tid på varige subsidier til kraftutbygging». Støtte til teknologiutvikling i innledende faser er innenfor, mens mer permanente og varige subsidie- og støtteregimer ikke er det.

Hvis Stoltenbergs linje blir «handlingsregelen» for Arbeiderpartiets energipolitikk, ser det svart ut for utbyggingen av havvind i Norge – en industri som partiet legger svært stor vekt på i sitt nylig vedtatte program.

Arbeiderpartiet vil «lyse ut områder tilsvarende 50 GW havvind på norsk sokkel fram mot 2050». Partiet vil «fortsette å prioritere havvind og arbeidet med å ta en verdensledende posisjon innen flytende havvind».

50 GW havvind er veldig mye. Det lar seg ikke gjøre med et skippertak i 2046. Skal et slikt volum realiseres, så må det bygges jevnt og trutt – og på grunn av dybden langs norskekysten må veldig mye være flytende. Hvordan en slik utbygging skal kunne finansieres, er i realiteten helt i det blå.

Energiminister Terje Aasland har nå utlyst prosjektet for flytende havvind på Utsira Nord og konsortiet Ventyr vant i fjor konkurransen om å bygge ut det bunnfaste prosjektet på Sørlige Nordsjø. Begge prosjektene krever betydelig statlige bidrag. Støtterammen for prosjektet på sørlige Nordsjø er 23 milliarder kroner, mens taket for Utsira Nord er 35 milliarder kroner.

Les også: Høye matvarepriser irriterer nordmenn flest. Derfor varsler regjeringen andre boller

Både Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg har forsikret at Sørlige Nordsjø og Utsira Nord vil bli gjennomført i tråd med planene. Men hva etterpå? Vil det være Ap-regjeringens politikk å komme med nye utlysninger, dersom valgresultatet går i partiets favør? Hva skal finansieringsmodellen være?

Ingen analyser tilsier at flytende havvind står på terskelen til kommersiell lønnsomhet med det første. En viss støtte i «startfasen», som samfunnsøkonomene som oftest er for, vil ikke være nok til å løfte flytende havvind. Subsidiering kan være nødvendig lenge – selv om industriell utvikling og skala ganske sikkert vil ta kostnadene ned.

I Arbeiderpartiets program står det at «Havvind er den største nasjonale energi- og industrisatsingen i nyere tid, og Nord-Norge skal være med. Modne områder og prosjekter som Nordvest A utenfor Helgeland og Goliat Vind kan raskt realiseres, og Arbeiderpartiet har som mål at områder i nord skal lyses ut senest i 2027». Velgerne i Nord-Norge forespeiles altså at utlysninger av flytende havvind er like om hjørnet.

Samtidig vet vi at Nord-Norge, sammen med nordlige deler av Sverige, har Europas laveste kraftpriser. Subsidiebehovet vil derfor være større der enn noe annet sted på kontinentet.

Når det bygges ut kraftproduksjon som er dyrere enn markedsprisen på strøm, så må noen plukke opp regningen for mellomlegget. Det kan være staten over statsbudsjettet. Eller det kan være modeller der subsidiekostnadene dekkes av ulike grupper forbrukere.

Les også: Høyre og Sp har et Frp-problem, skriver Kjell Werner

En vei til finansiering av flytende havvind kunne vært å tvinge den mest betalingsdyktige delen av industrien – oljesektoren – til å betale for utviklingen av flytende havvind i stedet for mye billigere strøm fra land. For gjenværende elektrifiseringsprosjekter på sokkelen, kunne regningen for flytende havvind sendes til oljeselskapene. Det ville ha spart store og små forbrukere på land for en ekstraregning, men naturligvis påført oljeselskapene en høyere kostnad.

Ingen land bygger ut havvind uten betydelige statlig medvirkning. I Danmark strandet et forsøk på å bygge ut havvind uten støtte i fjor høst. Etter en forhandlingsrunde i Folketinget er det akkurat inngått et bredt forlik som innebærer at den danske staten sier seg villig til å legge inntil 85 milliarder norske kroner på bordet for å få bygd mer havvind.

Danskene har tradisjon for brede forlik i energipolitikken. Det gir en stabilitet som vi mangler i Norge. Danskene er heller ikke redde for å la staten ta en langt mer fremskutt rolle enn det som vil være anbefalingen fra Jens Stoltenberg og hans Finansdepartement.

Det trengs mye ny fornybar energi for å kutte norske klimagassutslipp, men ikke på langt nær de volumene som antydes som ambisjon for havvindsatsingen i Aps program.

Som for Norgesprisen er det selvsagt mulig å finne pragmatiske kompromisser både når det gjelder volum og finansieringsordninger for havvind. Men hvis Stoltenbergs prinsipielle syn på subsidier til kraftproduksjon vinner fram, vil døren være stengt. Da vil det norske havvindeventyret være over før det egentlig er begynt – selv om Arbeiderpartiets program lover noe ganske annet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS