Det fikk vi ikke noe svar på fra dem som sto i studio hos NRK. Fredrik Solvang uttalte senere at det var den svakeste debatten han har laget og var enig i Kjetil Rolness’ kritikk. Kort oppsummert hvis du ikke så debatten: Simen Velle fra Fremskrittspartiets ungdom sa mange ganger at han var «klinkende klar» på at han hadde tråkket feil ved å påstå at det var likestillingens feil at gutter har det kjipt.
Til kvinners forsvar: Vi har fra vi ble Homo sapiens gått for alfahannen. Vi er genetisk kodet til å gjøre det, uansett om vi har master i psykologi eller bachelor i huleboer. Forskjellen er at nå går kvinner for Mark Zuckerberg-mannen. Mannen som var en nørd, spak gutt på barneskolen. Mange av de mennene som i dag er å foretrekke, fikk ikke pult før de var langt over tjue eller eldre, tør jeg påstå. Men jeg er enig: Kvinner prøver iherdig å velge fra øverste hylle. Det er irriterende for alle som står og ser på eller blir sveipet bort på Tinder.
Hvorfor strever mannen i vårt nydelige frigjorte land?
Det er kanskje fordi vi lever i en global verden, der alle kan se alle? Vesten er mer likestilt enn mange andre steder på kloden, med sine demokratiske rettigheter og kjønnskamp. Trygt på så mange områder, ytringsfrihetsmessig ikke minst. Så har vi resten av verden. Som dyrker machomannen, konservative familieverdier, strenge abortlover og jenter som nektes utdannelse. Snur du deg utover, ser verden ganske trist og slem ut. Ser du innover, står jenter og gutter side om side, like sterke. Hva er det gutta sliter med? Skolen er faktisk laget for begge kjønn, mange lærere får til at alle trives i klasserommet.
Ta lærdom nettopp fra kvinnekampen, kjære menn.
Syns menn det er skummelt med sterke kvinner? Finner de ikke plassen sin ved siden av en likestilt kvinne, som på lik linje med han, klarer seg selv? For de fleste kvinner er i dagens samfunn ganske sterke. De har bolig, banklån og bachelor. Men kan også være fake utenpå og psykisk syke inni. Slik mange gutter også er.
Jeg kjenner mange jenter med gode guttevenner der de begge er single og strever. Menn med angst, OCD, ADHD, panikkanfall og hundrevis av psykologtimer foran og bak seg. De er venner i følerinøden og respekterer hverandre. Ingen jenter som ler og ber dem manne seg opp. Jentene møter dem med forståelse, heiarop og omsorg. Og forventer det samme fra gutta. De fleste gutter er snille. Men en av fem jenter sier at de er voldtatt. Da er det lett å konkludere med at gutter ikke forstår et nei. Samtykkeloven må være så bra at den forstår seg på gutta, ikke at den ber jentene sørge for å passe seg for menn som skaffer seg sex ved makt.
Les også: Oslo er i ferd med å bli byen uten framtid, skriver Jo Moen Bredeveien
Før oppdro vi jenter og gutter i ulike roller. Gutta ble bedt om å bite i seg det meste. Jentene måtte tåle slag og spark med forklaringen at det var uskyldig flørt. Nå oppdrar jeg barna mine ut ifra hvordan personligheten deres er, ikke kjønnet. Dette har jeg også lært av alle spaltene jeg leser i enhver avis eller magasin. Av eksperter, psykologer og mamma- og pappabloggere som baner vei for et samfunn som setter individet i sentrum, ikke om tissen peker inn eller ut. De fleste gutter rundt min sønn er fine, snille gutter. Som gamer, spiller fotball og gjør gutteting, hvis det er lov å si. De leker fint med jentene i klassen, som gamer, spiller fotball og gjør jenteting, som er mye likt det gutta gjør. De drømmer om å bli astronauter, oppfinnere og fotballspillere som Hegerberg og Haaland. Begge kjønn.
Det er faktisk ikke mange gutter på skolen der ute som har lyst til å bare bygge landet, tror jeg. De har skyhøye ambisjoner fra de er bitte små og har lyst å få en høy utdannelse. Men nå sier gutta at det har blitt mye vanskeligere. Hvorfor det? Jo, fordi gutter har gått på studier der de nesten bare har konkurrert med sitt eget kjønn før de plutselig oppdager at de nå også møter flinke jenter. Det er overfylt med jenter på medisin, juss og psykologi.
På BI møter de jenter som har hatt femårsplaner siden de fylte fire. Og jeg vil bare si; det er ikke sånn at jenter kommer lett til disse fagene. De leser. Til de kaster opp og tårene spruter. De har bretta opp erma og kjempa seg opp til overlegestatus, partner i advokatfirmaene og retten til å ha sin egen psykologipraksis. De lager kvinnenettverk og deler ut priser til hverandre i ingeniøryrket, industri- og oljebransjen for å vise andre under seg at de er gode, kvinnelige forbilder. Og forbilder for sine barn. Det har ikke vært lett.
Les også: Derfor fikk jeg aldri lov av mamma til å låse meg inne på rommet
At menn møter både flinke jenter og gutter på universiteter og høyskoler der ute og ikke bare et fåtall kvinner, må de faktisk tåle. For vi kvinner har måttet tåle å bli kvotert inn på masse fag for å få den plassen vi fortjener. Ingen har lyst til å komme inn på kjønnspoeng. Kvotering er et nødvendig onde den dag i dag i vårt moderne samfunn, viser det seg. For ellers velger både kvinner og menn helst en mann.
Kvinnekampen er hardt arbeid og mye motstand. Guttekampen håper jeg ikke blir like hard. Ingen fortjener å kjempe den kampen vi kvinner har måttet kjempe i generasjoner. Og jeg minner alle menn om at dere har en mor, som alltid vil deg vel. Kvinner vil ikke straffe verken mannen eller gutta på skolen. Ingen kvinner vil protestere hvis vi slutter å diskutere om den ubrukelige seksårsreformen var en suksess, eller mot at vi må ha mer lek inn i skolen.
Les også: Hei, foreldre, dette er vi ikke så gode på!
Jeg ber dere innstendig, slik kvinnen fra FRI på debatten på tirsdag også gjorde, om å ta lærdom nettopp fra kvinnekampen, kjære menn. Samle dere, lytte til hverandre og ikke minst selv klare å finne løsninger på problemet. For meg som kvinne skjønner jeg det ikke. Jeg stiller gjerne opp 8. mars med en parole som støtter mannen, men jeg må få vite hva dere vil skal stå på parolen. Nå hører jeg bare ord om at dere føler dere som tapere. «Kvinner stå sammen», er en klassisk parole på kvinnedagen. Jeg stiller meg gladelig opp og roper «Menn må også stå sammen».
Men da må dere faktisk bække hverandre. Da må dere utfordre kompisen som bare vil ha sixpack og knulle blonde nittenåringer, til å velge en stutt, tjukk jente med pistrete brunt hår. Da må dere utfordre han som bare vil game i kjellerleiligheten sin, til å snakke med mennesker fjes til fjes. Da må dere utfordre kompisen som slår og kjefter på barna sine fordi han mest sannsynlig hadde en oppvekst med samme mønster. Da må dere si fra til læreren om panikkanfall i norsktimene. Da må dere finne de gode forbildene og gi priser til dem som ikke har tyngst og størst klokke på høyre håndledd. Det er ingen som nekter dere dette. Hvert fall ikke vi kvinner.
Jeg stemmer for en ny parole: «Mennesker stå sammen!»
Les flere kommentarer av Sigrid Bonde Tusvik
Les også: Jeg aner en ny vår for gutta
