Debatten om arbeidslinja kommer trolig til å blusse opp igjen med ny styrke her til lands. Bakgrunnen er det faktum at den danske regjeringen vil gi nye store skattelettelser til dem som er i jobb. Her til lands har framtredende Sp-politikere tatt til orde for en liknende ordning. Og nå hører jeg at det mumles om det samme i Støre-regjeringens rekker.
Den danske regjeringen, som er ledet av sosialdemokraten Mette Frederiksen, vil gi skattelettelser for om lag 10 milliarder danske kroner. 4,8 milliarder av disse skattelettelsene skal gis til dansker som er i jobb i form av et økt jobbskattefradrag. En håndverker som er gift med en lærer og har to barn vil få 5.700 kroner i skattelettelse. En enslig forsørger med en inntekt på 470.000 kroner vil få redusert skatten med 8.000 kroner. På den annen side innføres det en ny toppskatt for inntekter over 2,5 millioner kroner, slik at de rikeste får skjerpet skatt.
[ Kari Kristensen: Drømmen om det anonyme. ]
Den danske regjeringen vil med reformen gjøre det mer attraktivt å arbeide. Skattelettelsene vil etter planen innfases fra 2025. Reformen vil ifølge regjeringen føre til at over 5.000 flere dansker er i jobb i 2030. Men reformen er omstridt og møter motstand fra partier som står lengre til venstre enn sosialdemokratene. Argumentene fra det holdet er at skattelettelser svekker mulighetene til å finansiere velferdsordningene og offentlig sektor for øvrig. Altså den samme debatten som vi har i Norge.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum hisset på seg mange da han fra Stortingets talerstol forsvarte arbeidslinja. «Målet er at flest mulig skal jobbe. Derfor må det lønne seg å stå opp om morgenen», var beskjeden i finanstalen 6. oktober. Sp-politikeren sa at flere av de som mottar helserelaterte trygdeytelser, må over i jobb. Vedum poengterte hvor viktig det er å unngå at ungdom faller utenfor opplæring og arbeid.
Ideen bør ikke avvises på refleks.
Også Ap-nestleder Tonje Brenna har stukket hånda inn i dette vepsebolet. «Deler av venstresiden har gått seg veldig fast i en debatt som handler om nivået på ytelser, og for lite om hvordan vi får folk ut av ytelser og inn i arbeid», sa Brenna til NRK i høst. Hun mener at mange på venstresiden er for lite opptatt av hvordan «de store systemene» kan brukes til å sørge for at de som er i stand til å jobbe litt, kan gjøre nettopp det. «Dette betyr i ytterste konsekvens at vi gir opp folk, og det er en form for stakkarsliggjøring», sa Brenna.
Allerede i vår avslørte finansminister Vedum hvilket virkemiddel som er aktuelt. Da lovte han at regjeringen vil gi fradrag for å jobbe. «Vi vil tilby skattefradrag som stimulerer folk på trygd eller lavinntektsgrupper til å jobbe. I hvert statsbudsjett framover vil det komme fradrag som vil stimulere til mer arbeid. Og vi vil fjerne hindre som gjør at folk på trygd ikke får utnyttet sin restarbeidsevne», sa Vedum til VG 21. april.
[ Jo Moen Bredeveien: Tiltro og mistro i statsministerboligen. ]
Regjeringen har startet på en linje ved å øke reisefradraget for pendlere, øke fradraget for de som bor på brakke, øke fradraget for langtransportsjåfører og øke sjømannsfradraget. I samme kategori har vi doblingen av fradraget for fagforeningskontingent.
Senterpartiets Ola Borten Moe har i flere år ivret for et jobbskattefradrag, i første rekke til unge som kommer ut i jobb. «Vi er nødt til, fordomsfritt og pragmatisk, å sette oss ned og se på ulike tiltak som gjør at vi kan få flere ut i arbeidslivet, sa Ola Borten Moe 16. mars. Han poengterte at 150.000 flere vil komme i jobb dersom vi klarer å øke andelen som er i arbeid fra 70 til 75 prosent.
Stadig flere nordmenn mottar en helserelatert ytelse. 18 prosent av befolkningen får enten sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Det er spesielt bekymringsfullt at det de siste årene har vært en kraftig økning i antall unge uføre.
Tradisjonelt har det vært den politiske høyresiden som har ivret for jobbskattefradrag. Debatten har gått i Sverige, Danmark og til en viss grad i Norge. Et jobbskattefradrag vil, som navnet tilsier, bare gi skattelettelse til nordmenn som er i jobb. De som lever på trygd, vil ikke nyte godt av en slik reform. Derfor må vi regne med et enda høyere konfliktnivå dersom Ap/Sp-regjeringen tør å slå inn på en slik politikk.
[ Jo Moen Bredeveien: Det går ikke lenger tog. ]
Som så ofte i politikken handler det om å ha to tanker i hodet samtidig. Trygder og sosiale ytelser må bli gode nok til å være et solid sikkerhetsnett i samfunnet. Er man ikke i stand til å jobbe, skal man selvsagt ha uføretrygd. På den annen side må det lønne seg å jobbe. Men hovedfokuset må være hvordan vi kan få flere i arbeid, helt eller delvis. Dette er arbeidslinja, sett med sosialdemokratiske øyne.
Vi bør se med nytt blikk på ideen om jobbskattefradrag. I årene blir det viktigere enn noen gang å få flere i arbeid. Det blir nemlig flere eldre her til lands. Færre yrkesaktive vil stå bak hver pensjonist. Samtidig vil inntektene fra oljevirksomheten avta.
Statsminister Mette Frederiksen leder en regjering som også består av medlemmer fra to borgerlige partier; Moderaterne og Venstre. Selv om venstresiden fikk flertall ved folketingsvalget for ett år siden, valgte Frederiksen et regjeringsprosjekt som strakk seg over den tradisjonelle blokkgrensen. Dette var i tråd med hennes løfter i valgkampen. Samtidig har Socialistisk Folkeparti kunnet vokse på rollen som kritiker på venstresiden, og forslaget om skattelettelser kommer i så måte som en gavepakke til SF.
Ap/Sp-regjeringen må jobbe videre med å styrke arbeidslinja. Det danske jobbskattefradraget bør kunne være et forbilde. Et slikt fradrag bør utformes slik at de med lavest lønn kommer relativt best ut.
Skattelettelser klinger ikke så godt i mange sosialdemokraters ører, men et skattefradrag for å jobbe bør ikke avvises på refleks. Resultatet av et slikt fradrag vil jo være at flere kommer i jobb. Da blir det lettere å finansiere velferdsoppgavene etter hvert som kaka bakes stadig større.