Denne høsten begynte sønnen min i barnehagen. Knappe halvannet år gammel tok han sine første skritt på vei til selvstendighet. Takket være barnehageansatte som har vilkår som sikrer at de trives, har han nå blitt trygg. Sånn er det dessverre ikke for alle barnehagebarn.
Vi er i ferd med å slite ut samfunnets viktigste omsorgspersoner. Arbeidspresset er for høyt. Følelsen av å ikke strekke til er for stor. De jobber til de ikke klarer mer. Til de møter veggen. Det fortalte flere barnehagelærere i Dagsavisen forrige uke. Én av tre barnehagelærere vurderer å slutte i jobben i løpet av ett til tre år, ifølge en undersøkelse Utdanningsforbundet har gjort blant 4.600 barnehagelærere.
Lydmuren er brutt, sier Rødts Hege Bae Nyholt. Det var jammen meg på tide. For dette er en varslet krise. Barnehagelærere har brølt for døve ører altfor lenge. De har ikke nok hender. De har ikke nok fang. De klarer ikke å møte behovene til alle de små barna.
[ Barnehagelærere vurderer å slutte: – Man blir utbrent ]
Nesten alle barnehager oppfyller kravet til bemanningsnormen, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Den krever at barnehagene skal ha minst én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Men dette er et minimumskrav. Alle som har hatt barn i barnehage vet hvor sårbart dette er. Barnehagestart er forbundet med sykdom for både små og store. I tilvenningsperioden er også barna spesielt avhengig av sin primærkontakt. For et lite barn som skal ta steget ut i den store verden, er det å bli trygg på de ansatte helt essensielt. Får man ikke til det, kan ringvirkningene for hele barnehagegruppa bli stor. Her er forskningen klar.
Blir én av de ansatte syk, og det ikke settes inn vikar med en gang, kan følgene bli store. Både for barnet som blir uten sin primærkontakt, men også for de barna som er tilvendte, men ikke får sine behov møtt. Og ikke minst for de ansatte som opplever å ikke strekke til både fysisk og psykisk. Dessuten er det slik at det kun er i kjernetiden barnehager er bemannet etter minstenormen, om det ikke er sykefravær. I morgentimene og de siste timene før stenging er det færre på jobb.
To måneder etter at sønnen min startet i barnehagen, sprader han inn blid som en sol nesten hver morgen. Han har ikke opplevd det mange barnehagebarn erfarer ukentlig. At det ikke er nok armer til å bære eller fang å søke trøst i. Det er jeg evig takknemlig for. Vi valgte bevisst en barnehage som har rom til å sette inn vikar fra første sykedag. Dessverre er det ikke slik i de fleste barnehager, men det er trolig her nøkkelen ligger. Det burde ikke være slik at man må navigere seg fram i en jungel av barnehager for å sikre seg at det settes inn vikar med en gang.
Selvfølgelig vil stadig færre søke seg til utdanningen når de leser om arbeidsforholdene i barnehagene.
Daniel Homb er styrer i en foreldreeid barnehage i Lierbyen. I Dagsavisen forteller han at han merket at mangel på barnehagelærere gikk utover trivselen til både de ansatte og barna i barnehagen. Derfor så han seg nødt til å ansette en ekstra barnehagelærer. Resultatet var ifølge Homb økt trivsel og lavere sykefravær.
[ Barnehagelærere forteller: Dette er givende med jobben ]
«Må det en katastrofe til?», spurte dokumentarfilmskaper Gunhild Westhagen Magnor i et debattinnlegg publisert i mars. Hun hadde fulgt to små gutter gjennom ett år i en kommunal barnehage, og sett på nært hold hvor viktig tilstrekkelig bemanning er. Og hvor sårt det faktisk er for barna om det ikke er nok voksne på jobb til å ivareta dem. Spesielt for de aller minste.
I januar la Støre-regjeringen fram sin nye barnehagestrategi med et mål om at 60 prosent av de ansatte er barnehagelærere. Bemanningskrisen syntes å være glemt. Det er viktig at barnehageansatte har riktig kompetanse, men det hjelper så lite om ikke bemanningen er god nok. Gjennom hele åpningstiden. Det er det heldigvis bred politisk enighet om. Men om det er politisk vilje til å faktisk gjøre noe med bemanningen, er heller usikkert. Tidligere i høst lekket regjeringen en gladnyhet. Fra 1. august neste år kuttes barnehageprisen til 2.000 kroner i måneden. «Ekstra ille at Arbeiderpartiets kunnskapsminister ikke har hørt brølet fra de ansatte om bemanning, men velger å bruke penger på å sette ned prisen. Utrolig», skriver et medlem av Facebook-gruppa Barnehageopprøret. Det er grunn til å spørre seg om hun har rett.
[ «Jeg tror ikke alle vet hvor mange barnehageansatte som har grått i ren fortvilelse» ]
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kjetil Vevle (Ap), viste nok en gang til Regjeringens innsats for å styrke barnehagelærerutdanningen da han ble bedt om å kommentere kritikken fra medlemmene av utdanningskomiteen på Stortinget. Han sier han er utålmodig for å få flere til å søke seg til barnehagelærerutdanningen. Det viser at han ikke forstår kjernen i problemet. Selvfølgelig vil stadig færre søke seg til utdanningen når de leser om arbeidsforholdene i barnehagene.
Barnehager er kommunenes ansvar. Og regjeringen har, som Arbeiderpartiets representant i Stortinget påpeker, økt frie midler til kommunene slik at de kan øke vikarbudsjettet. Men det er ikke å ta barnehagekrisen på alvor. Hva med å utvide kravet i bemanningsnormen med en ekstra ansatt per avdeling, eller i det minste en som kan deles mellom to avdelinger? Det vil kunne sikre at det er nok voksne til å kunne oppfylle intensjonen med bemanningsnormen. For er det én ting historiene som er blitt fortalt i Dagsavisen viser, er det at den ikke fungerer i praksis. Og følgene er katastrofale for barnehageansatte og barna våre.
[ Chiara (29) sluttet som barnehagelærer: – Måtte gjøre det for å redde meg selv ]
(Kathleen Buer er nyvalgt FAU- og SU-representant i barnehagen sønnen hennes går i)
