I disse dager går fristen ut for å levere inn skattemeldingen. Jeg tenkte å få unna dette i rimelig tid i år, tre dager før fristen, og oppdaget plutselig at jeg er registret som «personlig næringsdrivende». Den gode nyheten med dette er at jeg ikke trenger å levere før 31. mai. Den dårlige nyheten er at jeg ikke vet hvordan det henger sammen.
For å finne ut av dette klikker jeg på skatteetatens nettsider der står «kontakt oss». En kjapp telefonsamtale ser ut til å være det letteste. Etter en lang rekke tastevalg blir jeg bedt om personnummer. Etter at dette er tastet inn blir jeg bedt om personnummer tre ganger til, før det kommer en stemme som forteller at ventetiden er 91 minutter. En automatstemme med en så egenartet dialekt at den ikke engang hadde fått jobb i NRK.
De har flere muligheter for «kontakt». De har chatbot, altså en datastyrt skriftlig spørsmål/svar-tjeneste. Her har man 100 tegn på å forklare seg, så det gjelder å fatte seg i korthet: Jeg spør: «Det står i skattemeldingen min for 2022 at jeg er blitt registret som personlig næringsdrivende. Hvorfor?» Svar: «Jeg vet ikke om jeg forstår hva du spurte om, men du lurer kanskje på dette: Skattemelding 2022.»
Jeg er nå formelt i dialog med skatteetaten: «Ja, jo, men nei, jeg lurte på det jeg spurte om!», skriver jeg optimistisk. Nytt svar: «Jeg forstår dessverre ikke spørsmålet ditt. Skriv gjerne bare to og tre ord, slik som gifte meg eller når kommer skatteoppgjøret.»
[ Splittelser innad i kongehuset rett før kroningen ]
Klar beskjed dette. Jeg skriver «gifte meg», for sikkerhets skyld med spørsmålstegn bak, og håper det ikke er bindende. Svar: «Før dere kan gifte dere må vi i Skatteetaten sjekke om dere oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap. Hvor skal dere gifte dere?»
Nei, si det. Jeg vet ikke med hvem, og i hvert fall ikke hvor. Jeg kunne alltids fridd til noen, men det hadde vært så forsmedelig å få til svar at «jeg forstår ikke spørsmålet ditt». Men det var chatbotens forslag for at vi skulle komme videre med dette. Jeg tar en pause, siden dette ble mer omfattende enn jeg hadde tenkt meg, og forlater chatten. «Fikk du et godt svar på spørsmålet ditt?», undrer etaten. Jeg har valget mellom tommel opp eller tommel ned. Hva synes dere jeg skulle velge? «Et godt svar» er jo et relativt begrep, men jeg er liksom ikke helt fornøyd.
[ Sofaen så strøken ut på bildene i Facebook-annonsen. Men det skal ha vært langt fra sannheten ]
Dagen etter prøver jeg å ringe igjen. Ventetiden er nede i 31 minutter. Nå får jeg vite at jeg kan taste et tall for å få tilsendt en lenke til skatteetatens chatrobot. Nei! Jeg orker ikke mer av dette bryllupsmaset. Før var det sånn at vi i Oslo de siste dagene før innleveringen kunne gå ned på Oslo S og snakke med levende, hyggelige mennesker fra Skatteetaten om det vi lurte på. Jeg kan ikke huske at det var noen som så ut i lufta og sa «jeg forstår ikke spørsmålet ditt». At noen av dem skulle spørre meg om giftermål var ren ønsketenkning.
Skatteetaten har enda en kanal for å opprettholde den sosiale kontakten med folk. Det går nemlig også an å spørre om hjelp på Facebook. Feis, det er ellers et sted å legge ut bilder av at man er bortreist på et sted der venner gjerne skulle vært, eller at man er rammet av et eller annet som venner er glade for å slippe. Eller bare av været, illustrert av noe godt i et glass. Her går grensen for meg når det kommer til å ta imot hjelp. Skulle jeg ta bilde av ei fancy flaske for å markere overgangen til selvstendig næringsdrivende, igjen spørre «hvorfor», og legge til et «klikk og del», sånn at andre kanskje også kan hjelpe til med å svare? Nei, alvorlig talt, dette strider mot mine prinsipper. Det må bli absolutt forbudt for offentlige institusjoner å bruke Facebook som kanal for kontakt med befolkningen. Eller blir TikTok det neste? Hadde det vært for mye å be om en god, gammeldags e-postadresse?
400.000 har ennå ikke åpnet skattemeldingen, sier de i Dagsnytt på radioen. Man må jo ikke å svare dem heller. Hvis man ikke har noe å melde blir skatten stående som den er. Om det likevel skulle komme for en dag at de har noe utestående kan det kanskje tenkes at de omsider tar kontakt, spør om hvordan det er med dette foretaket mitt som ikke er oppført, som kan medføre straffeskatt eller gjeldsfengsel, eller hva det nå er. Da har jeg i alle fall svaret klart: «Jeg forstår ikke spørsmålet ditt». Om de ringer meg må de regne med at ventetiden blir minst 91 minutter.
Men gifte meg? Det får være nok at jeg til tross for alt dette betaler min skatt med glede.
[ – Som 48-åring er jeg der kurven begynner å gå oppover igjen ]
