Den norske barnefilmen «Helt super» befinner seg i stormens øye. Gallapremieren av filmen under filmfestivalen i Berlin ble plutselig stanset tidligere denne uka. Det skjedde etter at den antirasistiske filmorganisasjonen Anti-Racism Taskforce for European Film (ARTEF) klaget til festivalen om at «Helt super» inneholdt «stereotype fremstillinger av fargede mennesker».
Det er et stort potensial for internasjonal kulturkamp rundt ARTEF, Berlin og en norsk barnefilm
Da gjorde festivalledelsen det nervøse kulturledelser gjør i våre dager: Den fikk kalde føtter og avlyste premieren.
Neste visning av filmen går som planlagt – men alle som har kjøpt billett får en advarsel med seg på vei inn i kinosalen: «filmens fremstilling av fargede mennesker kan bli oppfattet som stereotype».
Hva er det så som provoserer så mye at et filmvant publikum må advares om den norske barnefilmen?
110.000 norske voksne og barn har sett «Helt super». En kjapp stikkprøve blant denne kommentatorens venner og bekjente i målgruppa, viser at ingen kunne skjønne hva som skal være rasistisk med filmen.
Ingen av filmens anmeldere har merket seg ved stereotypiske fremstillinger av fargede mennesker.
NRKs filmnestor Birger Westmo stiller seg fortsatt uforstående til kritikken, også nå som ARTEF har ropt ut om stereotyper og svarte ansikter på hvite mennesker.
De har tydeligvis ikke like god styrke i anti-rasisme-brillene som aktivistene i ARTEF.
Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien
Så vidt jeg har greid å nøste opp, skal stridens kjerne være en maske. To av hovedkarakterene i «Helt super» går fra å være helt vanlige animerte (hvite) mennesker til å bli en løvelignende superhelt («Superløven») ved å kle seg i en drakt og en maske.
Det er selve filmens grunnpremiss: Den 11 år gamle gameren Hedvig arver sin fars gamle superheltdrakt og prøver å finne fotfestet i verden.
ARTEF reagerer på utformingen av drakten. Maska er såpass brun at den kan tolkes til at hvite Hedvig maler seg sort i ansiktet, visstnok. Når hun i tillegg blir en løve, et dyr som trives best i Afrika, er den rasistiske tropen komplett.
Du kan jo selv vurdere din egen reaksjon ved å se traileren. Er dette problematisk?
Enda mer absurd blir historien om vi tar med i ligningen at trauste Norges Automobil-Forbund (NAF) er med som sponsor av filmen. NAFs logo er som kjent en løve. (Det går det kanskje an å problematisere, løven hører som kjent ikke naturlig hjemme på våre breddegrader. Men da er det ikke «Helt super» som er den naturlige mottakeren av kritikken. Da får kongehus, riksløver og landslag i fotball være bedre skyteskiver.)
Og derfor blir Hedvig en løve, for sånn lager vi film i våre dager. Man kan kjøpe seg plass. NAF har brukt filmen til å reklamere for refleksbruk, trafikksikkerhet og andre fæle ting.
Norsk filminstitutt (NFI) står på sitt: Det er ingenting problematisk med «Helt super». Regissøren nekter også å backe.
Det er med andre et stort potensial for kulturkamp mellom et forsiktig internasjonalt miljø rundt ARTEF og filmfestivalen i Berlin og teamet bak en norsk barnefilm.
Dette kommer på tampen av en uke preget av harde fronter rundt Nasjonalmuseet og Christian Krohgs maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika», og av nyheten om at såkalte sensibilitetslesere har endret flere hundre ord og beskrivelser i Roald Dahls forfatterskap. Det ble for støtende. Også gode, gamle Donald Duck blir for hard kost for enkelte.
Dermed har bildekunsten, litteraturen, tegneserien og nå filmen fått føle på den nye tiden.
Det finnes mange spøkelser og fæle ting i menneskets historie, og i vår kunstneriske bearbeiding av den. Det er fint å gå i kritisk dialog med flere av disse.
Det ARTEF her har gjort, oppleves mer som å jakte spøkelser på høylys dag. Før eller senere vil den politiske sensibiliteten og korrektheten gå altfor langt. Vi er trolig der nå.
[ Kathleen Buer: Det er ingen krise at ABC-klinikken forsvinner ]
[ Kjell Werner: Fastlegene må fritas fra unødvendige oppgaver ]