Kommentar

«Vår bror Vladimir Putin»

Venezuela drømmer om en ny sør-amerikansk blokk. I tett samarbeid med Kina – og Putin.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

I en fersk tale kunne Venezuelas utskjelte president Nicolás Maduro fortelle om sin visjon: Han vil skape en sterk blokk i Sør-Amerika og Karibien. Foruten Venezuela skal Brasil, Colombia, Argentina, Cuba og Den dominikanske republikk være nøkkelaktører i en slik uavhengig maktblokk.

Dette er ikke nye tanker. En slik utvikling var i gang for 15–20 år siden, under ledere som Hugo Chávez og Lula i Brasil.

For europeere kan det ofte være skuffende å høre latinamerikanere snakke om Putin og det russiske overfallet på Ukraina.

Chavez er borte og Maduro er – heldigvis – ikke i nærheten av å fylle deler av den internasjonale venstresiden med samme glød som forgjengeren. Venezuela har gått fra å være et fyrtårn til et mislykket prosjekt.

Tanken om en regional blokk har likevel stor appell i Latin-Amerika. Maduro kunne da også fortelle at han allerede har vært i kontakt med Lula i Brasil og presidentene Petro i Colombia og Fernandez i Argentina om saken.

Det er (minst) ett enormt problem med visjonen: Den hviler seg tungt på samarbeid med president Xi Jinping i Kina – og med Vladimir Putin. «Nuestro hermano», i Maduros blomstrende språk. Vår bror.

For europeere kan det ofte være skuffende å høre latinamerikanere snakke om Putin og det russiske overfallet på Ukraina. Fordømmelsen er langt fra så hard som vi gjerne skulle ha sett. Det kan også falle lovord. Det betyr likevel ikke at et søramerikansk samarbeid ledet av Maduro og støttet av Putin er like om hjørnet.

Latin-Amerika styres fra venstre. Fra Mexico i nord til Argentina i sør er alle de viktigste landene styrt av politikere på venstresiden. Den latinamerikanske venstresiden er preget av USA-skepsis, både på grunn av den beryktede Monroe-doktrinen om The Americas som USAs bakgård og den cubanske erfaringen. USAs isolering av øya etter Castro-kuppet for mer enn 60 år siden har ikke bidratt konstruktivt.

Det er likevel langt derfra til et ønske om å samarbeide aktivt med Vladimir Putin. Når lederne i regionen ikke tar sterkt avstand fra Putin, handler det gjerne om et ønske om å stille seg på siden av stormaktskonfliktene. Det kan være en byrde å stå for tydelig på USAs side.

Av samme grunn er interessen liten blant de andre lederne i regionen for å framstå som for tett knyttet til Maduro. Samtidig er det et skrikende behov for en normalisering av forholdet til Venezuela. At de fleste landene har anerkjent opposisjonskandidaten Juan Guaidó som president samtidig som Maduro ikke viser tegn til å miste makta, er en uholdbar situasjon.

Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien

Maduro selv ser utviklingen globalt og regionalt som en mulighet til å reise seg. Men forsøket på å ta en lederrolle i en regional samling vil trolig mislykkes.

En slik blokk ledet av Maduro og i tett samarbeid med Kina og Russland, vil bety at landene i regionen kan vinke farvel til nærmere samarbeid med USA og EU, inkludert Norge. USA og EU vil slett ikke bidra til Maduros drøm om å realisere Putins multipolare verden.

Da er det mer naturlig å se for seg at Lula tar en lederrolle. Brasil er det største landet i Latin-Amerika, og Lula er langt mer populær og spiselig enn Maduro. Lula er allerede i samtaler med president Joe Biden i USA om tettere samarbeid.

Et sterkere regionalt samarbeid i Sør-Amerika er et skritt i riktig retning. En viss alenegang og fortsatt samarbeid med Kina er heller ikke nødvendigvis en dårlig nyhet. Forutsatt at Nicolás Maduro ikke er en lederskikkelse, men heller tvinges til å gå i mer demokratisk retning for å få være med på lasset.

Og at Vladimir Putin holdes så langt unna som overhodet mulig.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen