Shabana Rehman gikk ut av tiden på en av de siste mørketidsdagene i 2022. Selv håpet og kjempet hun så inderlig for et annet utfall. Hun ville vise hvordan det er å være dødssyk i Norge og samtidig slåss for livet. Men selv ikke de sterkeste blant oss er udødelige.
Så ble det ikke stille. Larmen fra slagene samfunnsdebattanten, komikeren og personen Shabana Rehman utkjempet ble ikke dempet i dagene etter hennes død. Tvert imot. Støtte- og kjærlighetserklæringene har bidratt til å understreke posisjonen hun hadde. I potten ligger også en fortsatt motstand mot henne. Den må regnes inn i historien om vi skal kunne lære av den.
Shabana Rehmans modige kamp mot negativ sosial kontroll var en livsstil.
Den umiddelbare hetsen av Rehman fra blant andre Islam Net-leder Fahad Qureshi sier alt om de negative kreftene hun sto opp imot. Hans påfølgende unnskyldning blir fjærlett i forhold til uttalelser som «Det er ikke alle døde som skal respekteres». Gufset fra så vel norske nettroll som tradisjonstro norsk-pakistanske miljøer, er ikke borte.
«Vi norskpakistanere har en tendens til å kaste enhver fra vårt miljø under bussen dersom vedkommende setter søkelyset på noe negativt i den pakistanske kulturen». Det skrev samfunnsdebattant Naserah Yousuf i en kronikk i VG om enkeltes fordømmelse av bøkene til søsknene Abid og Abida Raja i fjor. Kanskje kunne hun sagt det samme om fordømmelsen Shabanas arbeid ble møtt med.
Som et apropos beskriver både Abid Raja i «Min skyld» og særlig Abida Raja i «Frihetens øyeblikk» den typen negativ kontroll og familievold som Shabana Rehman belyste gjennom offentlig opptreden og debatt. Abida Raja er fire år eldre enn Shabana og tilhører samme generasjon barn som kom til Norge med foreldrene. «Frihetens øyeblikk» er en smertefull beretning om æreskultur, med indre familiejustis, frarøvet barndom, tvangsekteskap, vold og sosial utestengelse og avstraffelse fra det øyeblikk man forsøker å bryte tradisjonsmønsteret.
Mens Shabana løftet mullaer og slør, led Abida Raja og mange med henne i skjul. Kompetanseteamet i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) mottok ifølge et intervju i avisen Utrop med avdelingsdirektør Tove Bruusgaard 759 henvendelser om enkeltsaker i 2021 knyttet til tematikken Raja beskriver i sin bok. En økning i antallet henvendelser hvert år antyder store mørketall.
Shabana Rehman brøt lydmuren ved å kle av konservative muslimske lederes antidemokratiske holdninger, og det Qureshi kalte «en manns selvbestemmelsesrett» med henvisning til løftingen av mulla Krekar. De siste dagenes forvirring om hvorvidt hun skal tildeles 14. august-komiteens pris «Årets norskpakistaner» posthumt, er en påminnelse om at selvfølgelig burde hun fått prisen mens hun levde, slik hun fortjent fikk Fritt Ord-prisen og Ossietzkyprisen.
Rehman ble aldri tildelt noen pris fra norskpakistanske organisasjoner. Hun var ikke blant de 50 norskpakistanerne som ble hedret da 14. august-komiteen i 2019 markerte 50-årsdagen for pakistansk innvandring til Norge. Grunnen skal ha vært at enkelte i miljøet mente Shabana var uegnet som mottaker. Det var sammenfallende med kritikken mot stiftelsen Født Fri, som Shabana Rehman ledet.
Kanskje ville det vært lettere for 14. august-komiteens leder Aamir Javed Sheikh å foreslå en posthum pris om han hadde ventet til etter begravelsen og heller jobbet for en omforent tildeling. Nå ga familien gjennom Shabana Rehmans bror Shakeel Rehman klar beskjed om at de ikke var interessert. Som han selv sa, «de var ikke der da hun trengte støtten». Og i 2019 hadde hun virkelig trengt en slik brubyggerpris.
[ Helle Cecilie Palmer: Tre grunner til å skrote arbeidslinja ]
Shabana Rehmans modige kamp mot negativ sosial kontroll var en livsstil. Derfor takket hun ja til å lede stiftelsen Født Fri etter initiativ fra Venstre-toppene Trine Skei Grande og Abid Raja i 2017. Hun visste at arbeidet med æres- og skamkultur kunne lede til nye runder med trusler og voldsalarm. Der hadde hun vært før. Nå stakk hun hånden inn i vepsebolet på nytt.
Født Fri ble felt etter anonyme varsler om økonomisk mislighold. I ettertid fortoner det seg som en kampanjepreget oppblåsing av driftsmessige avvik som trolig ikke ville gitt grunnlag for å stanse statsstøtten til stiftelsen om granskningen hadde vært utført uten slagside. Arbeidet med den mye omtalte Stovnerrevyen 2019 ble også omfattet av rapporten utarbeidet av revisjonsselskapet Ernst & Young (EY), en rapport Født Fris advokater og Rehman selv bestred på det kraftigste.
Les flere kommentarer og anmeldelser av Mode Steinkjer
I ettertid er det blitt påpekt at rapporten var «ubalansert», preget av manglende innsikt og at varslene ikke ble gått etter i sømmene. Rapporten inneholder ingen dokumentasjon av hva stiftelsen faktisk oppnådde. Fristen Født Fri fikk for imøtegåelse var uhørt kort, trolig på grunn av behandling av statsbudsjettet.
I sin grundige gravereportasje i Dag og Tid i oktober 2020 kom Morten Strøksnes fram til at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) trolig hadde bestemt seg for at statsstøtten til Født Fri skulle inndras før EY leverte sin rapport. Dag og Tid konstaterer at Født Fri «blei praktisk talt avretta av IMDi». Shabana Rehman mistet livsverket sitt. Ikke dermed sagt at driften i Født Fri var plettfri. Kanskje vil det kommende dokumentarfilmprosjektet om Født Fri og Shabana Rehmans siste tid gi nye svar.
Det er bare et hundretalls personer i Norge som er blitt æret med begravelse på statens bekostning. Shabana Rehman er bare den niende kvinnen blant stort sett politikere, jurister og ulike kulturpersonligheter. Hun er med sine 46 år blant de yngste. At hun blir den første med innvandrerbakgrunn som får en slik ære, er ikke bare historisk, men også helt i samsvar med den viktige kampen hun førte for likeverd og integrering. Slik kan vi se seremonien i Oslo Rådhus som en gjenopprettelse av Shabana Rehmans omdømme og ettermæle.