Det er mange likheter mellom kongresstormingen i Washington 6. januar 2021 og angrepet på alle tre statsmakter i Brasilia på søndag. Men «copycat» versjonen er aldri helt den samme. En viktig forskjell er at Brasilia-stormingen var varslet i god tid. Spørsmålet er hvorfor det ikke ble avverget, men også hva slags ansvar alle Bolsonaro-tilhengere som ikke var med har – og ikke minst ansvaret til Bolsonaro selv.
Gjennom hele Bolsonaro sin presidentperiode har han snakket frem militæret og ned demokratiet.
Scenene som rullet over TV-skjermen søndag var sjokkerende av to grunner: For det første den omfattende vandalismen som den enorme folkemassen kledd i brasilianske flagg og landslagsdrakter utførte. Vandalene knuste vinduer og møbler og ramponerte kunstverk. For det andre hvor fredelig det hele foregikk. Det var bare noen ganske få politifolk til stede. Noen av dem tok selfies med terroristene, som fikk vandre fritt rundt og filme og feire ødeleggelsene.
Det skjedde til tross for at det var militære i kjelleren på presidentpalasset som ble angrepet, og Brasilia som by, med sine enorme brede gater, er konstruert for å stoppe ethvert angrep. Hundrevis av Bolsonaro-tilhengere har også holdt til i en leir utenfor Brasilias militærforlegning i ukevis med krav om militær intervensjon i for å unngå – og etter hvert reversere – innsettelsen av president Luis Inácio «Lula» da Silva 1. januar. Og myndighetene skal ha fått beskjed om at det var 100 busser på vei til Brasilia med demonstranter. Bare noen få ble stoppet.
At Bolsonaro-tilhengere kunne gjennomføre et slikt angrep har vært varslet av eksperter helt siden kongresstormingen i Washington for to år siden. Likevel tok det fire timer før sikkerhetsstyrker fikk kontroll med presidentpalasset, kongressen og høyesterett. Det skjedde ikke før Lula hadde holdt en TV-tale og beordret føderale styrker til å ta over, og den Bolsonaro-allierte guvernøren i Brasilia og hans sikkerhetssjef var suspendert. Bolsonaro – som rømte til Florida etter valgnederlaget – lot høre fra seg lenge etter, og da med en fordømmelse av angrepet.
Det renvasker på ingen måte verken ham, militære eller politi. Da militære først kom til kongressen, ble de hilst velkommen av demonstranter som var sikre på at de var på deres side. Det er ikke så rart. Gjennom hele Bolsonaro sin presidentperiode har han snakket fram militæret og ned demokratiet. De militære hadde halvparten av ministerpostene og over 6000 posisjoner i det føderale statsapparatet under Bolsonaro. Så sent som i desember sa Bolsonaro at militæret er den siste skanse mot sosialismen. Gjennom hele valgkampen understreket han at han aldri ville la Lula komme tilbake til makten.
Men det er ikke bare Bolsonaros forherligelse av militære løsninger som forklarer angrepet. Det har festet seg en fortelling om at Lula er en banditt, og at han styrer et nettverk av skurker som kun er ute etter å melke den brasilianske staten. Det er noe man hører ikke bare i Bolsonaros nære sirkler eller ekstremistgrupper, men blant næringslivsledere, politikere og kvinnen og mannen i gata. Det er lett gjenkjennelig fra Trump-tilhengernes «lock her up»-rop mot Hillary Clinton, og blir brukt til å rettferdiggjøre angrep som det vi så på søndag.
Korrupsjonsdommen mot Lula og flere i hans krets har selvsagt gitt næring til ropene. Det er ingen tvil om at det var omfattende korrupsjon under Lula. Men det er heller ikke tvil om at det var hans parti som satte i gang opprullingen av korrupsjonen som har årelange tradisjoner i Brasil, og er omfattende i alle politiske partier. Men viktigst av alt: Dette er en sak for rettssystemet – som opphevet dommen mot Lula. Selv om rettsvesenet har mange svakheter, er det ikke jobben til mobben i gata å felle dommer eller å håndheve dem.
[ Hege Ulstein: Energikrisen i Arbeiderpartiet ]
Angrepet på søndag viser at Bolsonaros fire år ved makten har satt varige spor i form av en forakt for demokratiet og dets institusjoner. Dette var ikke bare et angrep på Lula og hans tilhengere, det er tross alt Bolsonaro-støttespillere som kontrollerer den kongressen som nå er ramponert. Dette var et angrep på selve hjertet av Brasils demokrati. Et slikt angrep har man aldri sett i Brasil før. Som Lula sa i sin tale på søndag: Selv da venstresidas demonstranter ble fengslet, torturert og drept under militærdiktaturet i Brasil (1964-1985), gikk de aldri til direkte angrep på presidentpalass eller kongress.
På tross av alt dette er det viktig å ta med seg at militæret faktisk ikke fulgte oppfordringen i helga: Det ble ikke noe militærkupp. Militære og politi arresterte hundrevis av terrorister, og viste seg til syvende og sist som forsvarere av institusjonene. Nå står Lula-regjeringen og det brasilianske rettssystemet overfor en enorm oppgave med å straffe de skyldige. Om ikke de klarer det, og klarer det raskt, kan antidemokratiske opprør spres.
USA blir snart stilt overfor kravet om å utlevere Bolsonaro til Brasil, der han er tiltalt for korrupsjon. Det kan skape debatt, men så langt har det internasjonale samfunnet stått sammen i fordømmelsen av antidemokratisk og voldelig høyrepopulisme. Det gir grunn til håp.
[ Tre grunner til å skrote arbeidslinja ]