Belarusiske Ales Bjaljatski, den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial og ukrainske Center for Civil Liberties (CLL) får Nobels fredspris for 2022.
De tre vinnerne deler prisen som «fremragende forkjempere for menneskerettigheter, demokrati og fredelig sameksistens i nabolandene Belarus, Russland og Ukraina», heter det i komiteens begrunnelse. Det er en god vurdering. Dette er en pris til modige stemmer i sivilsamfunnet som tør å rope ut mot autokrater. Og det trenger verden høsten 2022.
Prisen vil oppfattes som en kraftig kritikk av Russland
Demokrati og menneskerettigheter er under press i store deler av verden. En nobelpris som setter søkelyset på demokratiets forkjempere vil legges merke til – og irritere autokrater – verden over.
Så vil årets pris selvsagt leses inn i konteksten av krigen i Ukraina. Komiteen skal ha ros for å velge kandidater som ikke er tydelige aktører i selve krigshandlingene. På den måten lykkes den med å kommentere den pågående krigen i Ukraina uten å tråkke knallhardt på ømme tær i Moskva.
[ Kjell Werner: Som å selge høns i regnvær ]
Men selvsagt irriterer prisen den russiske presidenten Vladimir Putin. Komitéleder Berit Reiss-Andersen understreker at prisen ikke er ment som en bursdagsgave på 70-årsdagen til Putin. Det må hun gjerne gjøre. Prisen vil oppfattes som en kraftig kritikk av Russland, og provoserer Putin og president Aleksandr Lukasjenko i Belarus. Det gjør dette til en veldig politisk pris – noe som forsterkes ytterligere når det er andre år på rad at russiske opposisjonelle får fredsprisen.
Det er helt riktig av Nobelkomiteen å gå inn i vår tid på den måten. Samtidig er årets pris mer enn en stillingtagen i krigen. Både Memorial og CLL har vært nominert til prisen ved flere anledninger. Kampen for menneskerettigheter og demokrati i de tre tidligere sovjetrepublikkene har pågått lenge – og er nå kraftig aktualisert av Putins brutale overfall på nabolandet.
Det er kombinasjonen av de tre prisvinnerne som gjør dette til en så god pris. Det de utgjør til sammen.
[ Sigrid Bonde Tusvik: Tvungent slør og tvungen lønnsnemnd ]
Forfatteren og aktivisten Bjaljatski har i årevis blitt forsøkt brakt til taushet av Lukasjenko-regimet i Belarus. Han satt fengslet i årene 2011 til 2014, og ble fengslet igjen i 2020. Nobelkomiteen frykter at tildelingen av fredsprisen kan føre til farligere forhold for Bjaljatski, og ber nå om at han løslates.
CLL er en tenketank som ble grunnlagt i 2007 for å styrke menneskerettigheter og demokrati i Ukraina. Etter Russlands invasjon har CLL jobbet for å dokumentere russiske krigsforbrytelser. I et intervju med Dagsavisen i forkant av krigen, understreket lederen av CLL Olexandra Matviychuk at en potensiell krig ikke begrenset seg til en konflikt mellom Russland og Ukraina. «Vi snakker om en konflikt mellom det autoritære og det demokratiske», sa hun.
[ Dagsavisen mener: Venstre prøver igjen å score politiske poeng på en alvorlig krise ]
Den tredje prismottakeren understreker denne høyere himmelen over prisen. Memorial ble grunnlagt i 1987, i sovjettiden. Tidligere fredsprisvinner Andrej Sakharov var blant grunnleggerne. Et mål var å forhindre at kommunistregimets undertrykkelse ble glemt. Memorial ble etter hvert den største menneskerettighetsorganisasjonen i Russland. I 2021 bestemte russiske myndigheter at Memorial skulle oppløses, men organisasjonen nekter å la seg knekke.
Årets nobelpris skriver seg inn i en lang konflikt mellom demokratiet og det autoritære. Den minner oss om at den demokratiske utviklingen i de tidligere sovjetlandene sporet av lenge før krigen i Ukraina. Samtidig skriver den seg inn i den pågående krigen – en krig som understreker at kampen for demokratiet står her og nå.