Denne helgen har norsk politi tatt en ekstra sving innom til steder der muslimer har vært samlet i forbindelse med feiringen av Eid-ul-adha. Dette er en av de store islamske høytidene på linje med en norsk kristen jul eller påske.
Årvåkenheten fra politiet er på sin plass. Det er så mange eksempler på at religiøse høytider er fluepapir for terrorister eller andre som har onde hensikter.
Myten om at «religion er en privatsak» kan man fortsatt møte på i samtaler med folk. Det er et uttrykk for misforstått toleranse, men fortsatt eksisterer en oppfatning at i et liberalt samfunn er det ikke god tone å legge seg opp i hva folk tror på. Religiøs tilhørighet er solid plassert i privatsfæren. Stikkordet er at vi skal vise romslighet. Postulatet om at enhver blir salig i sin tro høres så fint ut.
Myten om at «religion er en privatsak» kan man fortsatt møte på i samtaler med folk.
Friheten til å velge sin tro er et av mange ankere i et demokrati, men det betyr ikke at religion skal bagatelliseres. Det ligger en enorm samfunnskraft i religion. I mange tilfeller kan den være skapende. Svært mange opplever det som berikende for livet å tilhøre et trosfellesskap.
[ Hege Ulstein: Alt er love. ]
Dessverre er det ikke vanskelig å få øyne på de negative sidene. Kriger er startet i Guds navn, terrorhandlinger begås, og hver dag er det mennesker som må leve med religiøs undertrykkelse.
To helger på rad har vi i Oslo fått sett hvilke negative konsekvenser religion kan ha. Drapene og skytingen ved Tinghuset og London pub skremte hele Norge. Terrorsiktede Zaniar Matapour virker å ha låst seg i beslutningen om at han ikke vil forklare seg i politiavhør. Dermed får ikke omverdenen tilgang til viktig informasjon om hans muslimske radikalisering, og om det var det som ble utløsende for at han grep til våpen natten før Pride-markeringen.
[ Selma Moren: 2000-tallet ringte og vil ha tilbake holdningene sine. ]
Koran-brenningen i regi av Stopp Innvandringen på Mortensrud sist lørdag og etterfølgende biljakt på E6, er ikke hentet fra en dårlig amerikansk krimfilm, men fra norsk virkelighet anno 2022. Hendelsen, der en bil med to kvinner i presset den militærgrønne SIAN-bilen ut av veibanen, fikk stor oppmerksomhet. På den trafikkerte veien kunne det gått så mye verre.
Sammenstøtet på E6 er en fortelling om polariseringens destruktive kraft og hvordan religion kan brukes inn i en slik sammenheng. Brenning av Koranen oppleves krenkende for mange muslimer. Noen av dem griper til kriminell atferd for å vise at de ikke kan leve med provokasjonene.
[ Eirik Riis Mossefinn: - Nesten hver gang jeg viser min sårbarhet, kommer skammen snikende. ]
Enkelte religiøse ledere vil ikke være med på at det er religion som er en utløsende faktor for voldelig atferd. I stedet lener de seg mot psykiatriske forklaringer. Det er en forenkling som ikke bør bli stående uimotsagt. Det er så mange grensetilfeller mellom psykiatri og religion, at kristne pastorer og muslimske imamer må tenke gjennom hva slags virkning deres forkynnelse kan ha på mennesker som sliter med psyken. Linn Stalsberg har nok rett når hun i Dagsavisen hevder at det generelt er altfor lett å skylde på mentale lidelser. Dette gjør også religiøse ledere seg skyld i, og dermed blir det så som så med selvransakelsen.
Forkynnelsen som gjøres må være gjenstand for en kritisk vurdering. Det som sies i en moské eller i en kristen kirke, er ingen privatsak. Vi må alle bry oss om hva som formidles.
Det som sies i en moské eller i en kristen kirke, er ingen privatsak.
Den amerikanske historieprofessoren Timothy Snyder skrev i 2017 en viktig bok om hvordan alminnelige mennesker kan reise seg mot tyranniet. Han gir 20 konkrete råd, og det meste handler om at folk ikke kan tillate seg å stille seg likegyldige til det som skjer rundt dem. Religion er ett av de områdene der det er nødvendig å bry seg, selv om man ikke er aktiv i et trossamfunn.