Kommentar

Forstår du hva danskene sier? Det gjør jeg. I alle fall av og til

Skal nordmenn og dansker virkelig bli nødt til å snakke engelsk for å forstå hverandre? Ih, det er da ret vildt!

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg var nettopp i et bryllup i Danmark. Bruden var norsk og brudgommen dansk. Vi satt i en vakker kirke fra 1200-tallet i en liten by på Nord-Jylland, og den danske presten holdt en nydelig tale til brudeparet. Eller, jeg tror i alle fall det.

For det var nok ikke alt jeg helt fikk med meg. Jo, presten snakket mye om «kærlighed» og om det «å elske hinanden». Men ellers må jeg innrømme at det var mange danske visdomsord til brudeparet som gikk meg hus forbi. «Jeg vil anslå at jeg forsto cirka 60 prosent av talen», sa jeg til broren min. «Jeg forsto null», sa han, men la til: «Men det virket jo som en veldig fin tale, da».

Derimot hadde vi ingen problemer med å forstå salmetekstene, for de fikk vi jo utlevert i trykte hefter. Å lese dansk går greit. «At vi da søger sammen til kærlighedens Gud/Og henter ild ved flammen som aldrig kan gå ud» - dette er jo fullt forståelig for oss norske. Særlig om vi forestiller oss at det enten er et stykke av Ibsen, eller en gammelmodig tekst skrevet av oldemor (som kanskje fortsatt holder seg til rettskrivingsnormen av 1938). For ja, vårt bokmål er jo en stadig mer fornorsket versjon av det danske skriftspråket vi arvet etter at de styrte oss i 400 år. Problemene starter liksom straks danskene åpner munnen.

Under den dansk-norske bryllupsfesten var det dessuten tydelig at de danske gjestene strevde med å forstå de norske talene. En dansk bestefar innrømmet åpent at han ikke forsto stort av talene til sine norske barnebarn, men han ble likevel veldig rørt, så det ut til. Selv vekslet jeg mellom å forstå veldig godt, til ikke å forstå noen ting (men jeg tror jeg lo på de rette stedene). Størst var den dansk-norske samforståelsen da alle stadig måtte rope «skål!» eller «hurra, hurra, hurra!»

Kanskje hadde det vært enklere om vi alle hadde gått over til engelsk. Men for et nederlag det ville vært! Så lenge vi kaller oss Skandinavia, syns jeg vi burde anstrenge oss for å forstå hverandre uten engelsk hjelp. Jeg tror også at jo mer vi er sammen, jo bedre går det. I begynnelsen forsto jeg for eksempel null av det en dansk studievenn sa. Men jo mer jeg ble kjent med henne, var det som om jeg fikk skrudd meg inn på hennes frekvens (av Ibsen- og oldemortypen). På en god dag kunne jeg forstå opp til 80 prosent, og det får da sagtens være godt, som en danske kanskje ville sagt.

Men en gang skjønte jeg absolutt null. Hun var på overnattingsbesøk i Oslo, og om morgenen sa hun noe som for meg hørtes ut som: «Nu går jeg hen i berooouusebæædet». «Du skal hva?» spurte jeg. «I berooouusebæædet!» gjentok hun utålmodig.

I ettertid har jeg jo fått greie på at hun bare skulle gå i dusjen (aka «brusebadet»). Da jeg under bryllupsfesten gjenfortalte dette til broren min, syns han ikke det var så morsomt. «Hva i all verden skulle hun i rosebedet?» spurte han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen