Da de med tre barn, nå fire, i alderen null til seks år, flyttet de fra Lund i Sverige, til Norge for tre år siden for å komme nærmere hennes familie, var spørsmålet leie eller eie. Først bodde de på hennes hjemsted i Tønsberg, før begge fikk jobber i Oslo og flyttet dit.
23.000 kroner
De siste årene har de bodd i en leid leilighet i Sofies gate på Adamstuen. Her betaler de en grunnleie på 19.000 i måneden. Tar man med strøm og forsikringer er man raskt oppe i 23.000 kroner.
– For den summen kunne vi fint betjent et lån på fem-seks millioner, sier Sebastian.
For selv om universitetslektoren i religion og IT-konsulenten og doktorgradsstipendiaten i teologi har varige og greie inntekter, er det umulig å få lån. Selv om de de siste årene har vist at de har stabil inntekt, og god betjeningsevne, mangler de en viktig faktor.
Nemlig egenkapital.
– Av forskjellige årsaker kan ikke mine foreldre hjelpe oss, sier universitetslektor Ann Jeanette.
– Mine foreldre hadde kunnet stille som kausjonister, men siden de bor i Sverige får de ikke lov, sier Sebastian, og tar et godt tak rundt kaffekoppen.
De har søkt om lån i Husbanken, og de har lagt fram sin livssituasjon.
– Så sent som i går fikk jeg svar fra Husbanken på en klage, som var negativ for vår del. De mente at vi gikk med overskudd, og kunne spare til egenkapital med å skaffe oss en rimeligere leilighet. Andre saksbehandlere har ment at vi går med underskudd hver måned. Så noen regner feil her, sier Sebastian.
– Men med fire barn, er det ikke særlig hensiktsmessig å bo mindre enn det vi gjør i dag, det sier selv norske myndigheter, sier han oppgitt.
[ Alberina (22) kom inn på boligmarkedet. Nå kan hun miste drømmeleiligheten på Ensjø ]
Mer leie
Mens man i Norge har lagt opp til et boligmarked hvor man helst skal eie sin egen bolig, er leie mye mer vanlig i Sverige.
– Der er markedet mye mer forutsigbart og trygt. Har man først leid en leilighet i Sverige kan man bo der livet ut. I Norge er det vanlig med treårskontrakter. Jeg trodde faktisk at leiemarkedet i Norge var mer regulert enn det det virkelig er, sier Sebastian.
I desember går leiekontrakten deres i Sofies gate ut, og de aner ikke om de kan få fornyet kontrakten.
– Egentlig er ikke leiligheten vi bor i egnet for folk. Det finnes ikke ventilasjon her, og det er helt tett i leilighetene, unntatt når vi ha vinduene på vidt gap. Og med astmabarn er ikke det ideelt. Muggsoppen har et godt sted hos oss, sier Ann Jeanette.
Vi har vært og sett på leiligheter og hus, hvor det i annonsen står «perfekt for barnefamilier». Men når vi kommer på visning med fire barn, får vi likevel nei,
— Sebastian Ekberg
Så derfor saumfarer de nettet etter andre steder å bo. Men med fire barn er ikke det lett.
– Vi har vært og sett på leiligheter og hus, hvor det i annonsen står «perfekt for barnefamilier». Men når vi kommer på visning med fire barn, får vi likevel nei, sier Sebastian.
De får ofte høre at hvorfor må dere absolutt bo i sentrum av Oslo. Kan dere ikke heller flyte til utkanten?, hvor det er rimeligere.
– Det litt spesielle med Oslo er at leieprisen er stort sett de samme enten det er øst eller vest i Oslo. Flytter vi til Stovner, så er husleie stort sett den sammen, med andre kostnader til transport i tillegg. Kostnader vi ikke har nå. Så for oss er det rimeligere å bo i sentrum, sier de.
– Vi var å så på et hus på Bygdøy som var på 140 kvadratmeter, og med fire soverom, som utleier i annonsen mente var perfekt for barnefamilier. Her krevde eier at vi beskrev oss selv før vi kom på visning. Da avbrøt eier alle kontakt med å si at «det var for lite for oss», sier Sebastian, og leter opp tekstmeldinger på telefonen.
– Her er en fin en, sier han, og leser høyt:
«Min kone som er lærer i barneskolen, ble litt skremt av at dere har fire barn, så vi må dessverre trekke tilbudet», sier han, og trekker lett på smilebåndet om rivningsobjektet på Tåsen.
Et annet sted, som tilfredsstilte deres behov i forhold til størrelse og pris, viste det seg at gården skulle selges i løpet av sommeren, og de ikke visste om de fikk fortsette å bo der.
– De ville ha oss til å skrive kontrakt og flytte inn om 14 dager, men vi ønsker stabilitet, så det var helt uaktuelt for oss, sier Sebastian.
Han innrømmer at han var overrasket over hvordan leiemarkedet er i Norge i forhold til Sverige, hvor det er mye bedre regulert.
– Noe har skjedd de siste 30 årene. Vår foreldregenerasjon kunne få lån, og kjøpe seg et rekkehus på Ullern. Nå er det kun de med masse penger, enten i form av oppspart egenkapital eller kausjonerende foreldre som kan få lån til egen bolig, sier Ann Jeanette.
Startlån
Paret har også sett på andre muligheter, som Obos startlån og leie til eie.
– Problemer et at det ikke finnes boliger som er store nok til en familie på seks. Noe som riktignok er vårt problem, siden vi er en stor familie, sier de to.
– Dessuten har det blitt veldig mye dyrere å bygge de siste årene, legger han til.
De mener at politikerne må gjøre noe med boligmarkedet. Og si ærlig om det er et klassedelt boligmarked de ønsker eller ikke.
– Kravet om 15 prosent egenkapital er for absolutt. Det må være mulig for Husbanken og andre banker å se på betalingsevne. Og ikke bare på hva du har greid å spare opp. Vi har i tre år betalt over 20.000 hver eneste måned. Det vet banken. De vet vi har sikre og gode jobber, og kan betale for oss. Det burde være mulig å gi oss lån da, sier Ann Jeanette.
Kravet om 15 prosent egenkapital er for absolutt. Det må være mulig for Husbanken og andre banker å se på betalingsevne. Og ikke bare på hva du har greid å spare opp.
— Ann Jeanette Ekberg
– Bolig er en menneskerett. Men vi er ikke avhengig av å bo i sentrum. Men vi vil gjerne bo der vi har våre liv. Og vi vil helst ikke bytte skole for barna for ofte heller, som vi risikere ved å ikke vite hvor lenge vi kan leie på hvert sted, sier Ann Jeanette.
De vurderer også om de i det hele tatt vil bli boende i Norge.
– Vi kan akseptere inntil en times reisevei for å komme til jobb. Så å flytte tilbake til Vestfold er ett alternativ. Å flytte til Sverige igjen er enn annen mulighet. Men vi synes det er merkelig at vi ikke kan få lån, selv med sikre jobber og inntekter, avslutter ekteparet.
[ Skatt på bolig? Dette splitter partiene ]
SVs formel
SVs Grete Wold, som fremmer forslagene for Stortinget, er opprørt når hun hører Ann Jeanette og Sebastians historie.
– Det er jo fullstendig meningsløst at to voksne mennesker skal betale leiekostnader langt over det det koster å betale et boliglån. Dette viser hvor ødelagt boligmarkedet har blitt. Når folk med helt vanlige inntekter ikke kan kjøpe seg et sted å bo, viser det hva slags urettferdig system vi har skapt. Sånn skal det rett og slett ikke være, sier stortingsrepresentant Grete Wold (SV) til Dagsavisen.
Det er jo fullstendig meningsløst at to voksne mennesker skal betale leiekostnader langt over det det koster å betale et boliglån. Dette viser hvor ødelagt boligmarkedet har blitt.
— Grete Wold (SV)
– En av måtene vi kan gjøre det på er å styrke Husbanken ved å la dem gi lån til flere vanlige folk, og ikke bare de som er lavest på lønnsstigen. På den måten kunne Husbanken lånt penger til Ann Jeanette og Sebastian og gitt et lån de kan leve med, sier SV-representanten.
Hun mener at et av virkemidlene må være å erstatte foreldrebanken med Husbanken. Husbanken må kunne gi lån til personer uten egenkapital, men med betalingsevne, sier Grete Wold.
I dag er boligmarkedet blitt en forskjellsmaskin, hvor de som har muligheten til å kjøpe egen bolig er vinnerne.
De som forblir på leiemarkedet er taperne.
– Det er fint med en eierlinje i Norge, noe vi også skal fortsette med. Men vi ser at det blir mer aktuelt for mange å leie, og da må vi ha et regulert og forutsigbart leiemarked. I dag er leiemarkedet prisgitt utleier, som fritt kan si nei, enten de har en annen etnisk bakgrunn, oppfører seg annerledes, eller som i dette tilfellet, har fire barn, sier Wold.
Forslagene til SV har vært oppe i kommunal- og forvaltningskomiteen, uten å få flertall der, og skal opp i Stortinget i neste uke.
Men Grete Wold tror ikke på noe flertall for forslagene.
– Rødt har også fremmet noen egne forslag, som vi vil støtte. På samme måte som de vil støtte våre forslag, sier Wold.
– Bolig er en av våre viktigste saker, og det er skuffende at vi ikke får flertall. Men jeg håper at de andre partiene tar signalene på alvor, og med seg inn i det videre arbeidet, sier Grete Wold.
SVs forslag til ny boligpolitikk
Her er forslagene som skal stemmes over i Stortinget 8. juni:
- Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal boligplan som skal ivareta boligbehovet i hele landet.
- Stortinget ber regjeringen styrke Husbanken som et ledd i å sikre folks boligbehov, gjennom å utvide lånerammen og gi startlån til personer med betalingsevne, men uten egenkapital.
- Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å bygge opp et offentlig tomte- og utbyggingsselskap for å sikre jevn utbygging i tråd med den nasjonale boligplanen.
- Stortinget ber regjeringen drive fram boligutbygging med en sosial profil, både i statlig og kommunal regi.
- Stortinget ber regjeringen om å utrede og foreslå en modell for en tredje ikke-kommersiell boligsektor, herunder forslag til nødvendige lovendringer for å kunne sikre at en betydelig andel nye boliger er ikke-kommersielle.
- Stortinget ber regjeringen sikre at husleieloven styrkes, utleiemarkedet reguleres strammere og leietakeres rettigheter styrkes.
- Stortinget ber regjeringen fastsette mål om 30 prosent nasjonal dekningsgrad for studentboliger.
