Kommentar

Bidens borgerkrig

President Joe Bidens USA trues av krig mellom brødre. Hans første år i Det hvite hus har ikke dempet gemyttene.

.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvor var du da Joe Biden ble sverget inn som USAs 46. president? Kanskje husker du ikke, men du husker sikkert at Donald Trump brøt all etikette og ikke var til stede foran Kongressen i Washington. Det var første gang i moderne tid de to vekslende presidentene ikke deltok på seremonien sammen. Trump satt tonen for året som skulle komme.

Det snakkes nå åpent om farene for en ny amerikansk borgerkrig. Rundt middagsbord, i mediene og blant forskere.

For ett år siden i dag ble Joe Biden landets nye president. En hel verden fulgte spent med, og lot seg forføre av den unge amerikanske poeten Amanda Gormans resitering av «The Hill We Climb» og den nye presidentens tale. USA trengte lindring og Biden ga verden akkurat det. Det var tårer og lettelse blant veldig mange mennesker. Han lovet å reparere et land som var gått i stykker.

USA virket da å være på vei i riktig retning, på vei mot forsoning. Ett år senere må man kunne oppsummere med at Bidens plan om forbrødring og samhold ikke har lyktes. Han har ikke fått med seg folk, han har ikke evnet å gjøre avgrunnen mellom Demokratene og Republikanerne mindre. Han har mistet tilliten hos store deler av amerikanerne. Bare fire av ti syns han har gjort en god jobb. Bare én president har scoret dårligere enn Biden etter ett år som leder: Donald Trump.

En dessverre god illustrasjon på ståa i USA er at det nå snakkes åpent om farene for en ny amerikansk borgerkrig. Rundt middagsbord, i mediene og blant forskere. Angrepet på Kongressen 6. januar i 2021 var et dramatisk taktskifte, som gjorde en fjern og sinnssvak tanke til en grim realitet midt i maktsenteret Washington. 62 prosent av amerikanere er bekymret for vold i forbindelse med presidentvalget i 2024. «Vi er nærmere en borgerkrig enn noen av oss liker å tro», skriver statsviteren Barbara F. Walter.

Hun har studert politisk vold og borgerkrig som fenomen i land som Jugoslavia og Irak, og hun ga nylig ut boka «How Civil Wars Start». Forskningen hennes viser at borgerkrig er forutsigbart, og hun advarer om at USA er på vei mot åpen intern strid. Hvis kursen ikke endres.

Det er særlig to faktorer som virker utløsende for borgerkrig: Et svakt, illiberalt demokrati, og en politikk som beveger seg fra ideologi, fra venstre- og høyremotsetninger, til identitet. Walters bruker gjerne historien om den ambisiøse politikeren Slobodan Milosevic fra 1990-tallets Jugoslavia. Han ville aldri kunne vinne valg som kommunist, som han hadde vært, men han var også serber. Og serberne var i flertall i Jugoslavia, og var Milosevic’ vei til makt. Samme tendens ser Walters i USA i dag, med et republikansk parti som i stadig større grad henvender seg til hvite, kristne. Fram til 2008 var hvite velgere delt mellom de to partiene. Etter valget av Barack Obama har det vært et klart skifte. I dag er nesten 90 prosent av republikanske velgere hvite, mens andelen hvite i samfunnet er raskt på vei ned. Trumps parti er nå på vei mot at identitet − rase, religion og etnisitet − brukes som politisk verktøy.

Siden Trump vant presidentvalget i 2016, har det amerikanske demokratiet vært målbart på retur. Og Walter er veldig tydelig på at USA selv sitter med den politiske nøkkelen for å unngå at splittelse fører til borgerkrig: Demokratiet må styrkes, valgsystemet må forbedres. «For hvert år som går uten at vi reformerer og gjør demokratiet vårt sterkere. For hvert år ett av våre to politiske partier fortsetter kun å henvende seg til ett segment av befolkningen, den hvite, kristne. For hvert år disse to faktorene får fortsette, øker faren», sier Walter til Nate Silvers podkast.

Denne kampen er det Joe Biden nå kjemper, og mest sannsynlig taper. I månedsvis har han forsøkt å påvirke senatorene til å stemme for lovforslagene som skal sikre at flest mulig amerikanere får adgang til å stemme. Representantens hus har sagt ja, men Senatet har ikke villet ta stilling. Og lovforslag trenger 60 av 100 stemmer for å bli stemt over. Presidenten har derfor også angrepet den såkalte filibusterstrategien, som senatorene kan bruke for å blokkere forslag. Det har provosert senatorer på begge sider. I natt ble det klart at det ikke blir flertall i Senatet for en valgreform som vil styrke velgerrettighetene i alle stater. Og da forblir det opp til delstatene selv. Det har skapt en urovekkende utvikling.

19 delstater skjerpet i 2021 lovverkene, i kjølvannet av Trumps valgnederlag, slik at terskelen for å stemme i valg ble høyere − i praksis for demokratiske velgere. Aldri før har så mange amerikanere stemt som i 2020. Likevel fikk republikanske stater hastverk med å gjøre det vanskeligere å stemme under påskudd om at det er for å sikre et fritt og riktig valg. Uten at det er noen bevis noe sted i USA om at valget i 2020 ikke gikk skikkelig for seg. Trumps påstander om valgjuks har fått gjennomslag. Det betyr for eksempel at forhåndsstemming og poststemmer, som var avgjørende sist, har blitt begrenset.

Det amerikanske demokratiske systemet er ikke proporsjonalt, og ordningen med valgmenn gjør at landet ikke nødvendigvis styres av flertallet. I Senatet, som nå hindrer en velgerreform som Walters altså mener er vesentlig for å hindre utbrudd av borgerkrig i USA, er alle stater likestilt. Nord-Dakota har samme stemmevekt som California. Republikanerne ser at den demografiske utviklinga går imot dem, tallenes tale er tydelig, og de prøver nå å manipulere valgordningene på delstatsnivå og stoppe reformer på føderalt nivå. Har man ikke nok velgere i ryggen, må spillereglene endres for å oppnå eller beholde makt. Biden fikk mer enn sju millioner flere stemmer enn Trump.

Alarmen går. Bidens USA rammes av begge de to advarslene fra borgerkrigsekspert Walter. Et sviktende demokrati, og et republikansk parti fokusert på å holde en hvit befolkning i posisjon. Det er en farlig cocktail.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen