Kommentar

Vi som elsket Amerika

Det er sagt at den som sovner i et demokrati, risikerer å våkne opp i et diktatur.

Tegning:
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

For ett år siden ba USAs president væpnede ekstremister om å gå til angrep på landets viktigste demokratiske institusjon og gjerning: Den folkevalgte forsamlingen og anerkjennelsen av resultatet i et fritt valg.

Angrepet på kongressen 6. januar 2021 markerte starten på en epoke der det er blitt helt dagligdags å bekymre seg over om det amerikanske demokratiet i det hele tatt kommer til å overleve. Til og med om USA kommer til å gå i oppløsning.

Det går ikke i riktig retning. USA faller på rankingen over verdens demokratier. I løpet av året som er gått, har Kongressens særskilte 6. januar-komité avdekket at kreftene som sto bak var plassert sentralt og helt i toppen av landets administrasjon. Samtidig har et radikalisert republikansk parti gått til angrep på retten til frie valg i delstat etter delstat. I 19 stater er det nå innført lover som undertrykker stemmeretten. Til høsten vil en hel skare av republikanske toppkandidater som hevder at valget i 2020 ble stjålet fra president Donald Trump stille til valg. Hver tredje amerikaner og to av tre republikanere tror på den samme løgnen.

Og hva med QAnon, den spinnville konspirasjonsteorien som går ut på at styresmaktene, mediene og finansbransjen I USA er kontrollert av en gruppe satantilbedende pedofile som driver en verdensomspennende pedofiliring og sex-trafficking av barn? 18 prosent av amerikanerne sier nå at de tror at dette foregår.

Den dype, politiske konflikten i USA handler ikke lenger om en høyreside mot en venstreside, men om en kamp for og mot selve demokratiet. Dersom denne kampen ender med at de autoritære kreftene vinner, eller at USA løses opp i en håndfull mindre land, er det flere enn amerikanerne som er ille ute.

I hele etterkrigstiden har Norge og resten av NATO-landene bygget sikkerhetspolitikken på den amerikanske garantien. Vi har vært trygge fordi vi har hatt verdens sterkeste og tøffeste storebror på vår side. Det har ikke alltid vært like behagelig, spesielt ikke når USA har tatt seg til rette rundt omkring i verden i meningsløse og brutale kriger, men det har vært en helt nødvendig forutsetning for vår stabilitet og sikkerhet. Lik det eller ikke.

Ingen har oppnådd noe særlig gjennom resignasjon eller fornektelse.

På 50-tallet utgjorde Europas befolkning over 20 prosent av verdensbefolkningen. Nå er vi nede i under ti prosent, og prognosene forteller oss at vi kan ende på fire prosent om noen tiår. Samtidig vokser nye, store supermakter fram. Kina og Russland viser ingen tegn til å interessere seg for demokratiske rettigheter, rettsstat eller de andre samfunnsverdiene vi tar som en selvfølge, og som de frie demokratiene er bygget på. Også i flere EU-land er folkestyret under press. Ungarn er det verste eksempelet, og kan ikke lenger kalles et demokrati. Polen følger hakk i hæl.

Usanne og konspiratoriske påstander som manipulerer offentligheten til å innta destruktive standpunkter, blir deprimerende ofte sådd av regimer som ikke vil oss vel, og gjødslet og vannet av medieplattformer som fremmer polarisering og ekstreme synspunkter. I Norge har QAnon-tilknyttede forumer flere tusen medlemmer. Konspirasjonsforførerne bruker gjerne koronamotstand og vaksinefornektelse som inngangsport til sitt absurde tankeunivers.

Vi er på vei inn i en verden der de voksende, autoritære og antidemokratiske supermaktene får mer og mer å si, og der de bevisst bruker desinformasjon for å skade demokratiske land. Med et svekket og i verste fall autoritært USA og et mindre mektig Europa, er vi ubehagelig sårbare. Det kan være fristende å legge seg ned å grine, eventuelt bestemme seg for å ta en siste, desperat fest så snart skjenkestoppen oppheves, og la det swinge den korte tiden vi har igjen før Trump vinner presidentvalget i 2024 og verden går til helvete for godt.

Det er en dårlig plan. Ingen har oppnådd noe særlig gjennom resignasjon eller fornektelse. Så hvordan kan vi bidra til å bedre oddsene for at humaniteten, folkestyret og rettsstaten overlever? Hvilke nyttårsforsetter bør vi ha på vegne av demokratiet?

Et godt sted å begynne, er å være klar over at demonteringen alltid begynner med det samme: Angrep på sannheten. Derfor er det viktigere enn på lenge at vi forsvarer den. Og at vi ikke lar oss lure til å tro at å bekjempe løgnen er det samme som å kneble ytringsfriheten.

Godt nytt år.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen