Årets første muntlige spørretime var som de fleste andre: Tre statsråder møtte i Stortinget for å svare direkte på spørsmål om saker de har ansvaret for: kulturminister Anette Trettebergstuen, landbruksminister Sandra Borch, og sist, men ikke minst: klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Alt lå til rette for spørsmål om matproduksjon, nødhjelp til et koronarammet kulturliv og klima, natur og miljø. Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen var ikke å se noe sted. Naturlig nok, siden hun ikke skulle delta i spørretimen denne dagen. En liten detalj, skulle det vise seg, som ikke hindret opposisjonen i å spørre om kraftproduksjon, strømmangel, strømpriser og energisamarbeid, likevel. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide ble plukket ut til å bekle rollen som stedfortredende energiminister.
I romjulen publiserte Dagens Næringsliv en interessant sak om en gryende konflikt i regjeringen. Den har sitt utgangspunkt i formuleringen i Hurdalsplattformen om at Ap/Sp-regjeringen lover å ikke godkjenne nye mellomlandsforbindelser til utlandet i denne stortingsperioden. Det som populært og upopulært kalles utenlandskabler. Spørsmålet er om dette løftet også gjelder såkalte hybridkabler, som vil knytte eventuelle nye havvindparker til både Norge og til utlandet. Ap mener nei, Sp mener ja. Men hva mener regjeringen? Og skaper denne konflikten sand i beslutningsmaskineriet?
Det ville Høyres Nikolai Astrup gjerne ha svar på. Ikke bare det, han ville at Barth Eide skulle garantere at en avklaring kommer, forhåpentligvis en eller annen gang før påske, når tilleggsmeldingen til energimeldingen er ventet.
Veien til helheten var brolagt med gode intensjoner.
Barth Eide kunne ikke garantere noe som helst på et område som var en annen statsråds konstitusjonelle ansvar. Men han gikk langt i å si at det kommer til å være en eller annen form for kobling til utlandet når nye havvindmøller bygges. Ellers blir det neppe lønnsomt. Og han kalte det en tragedie dersom Norge nå blir akterutseilt og ikke får meldt seg på et nytt energieventyr innen havvind, den industrien som kanskje er best posisjonert til å skape nye arbeidsplasser etter hvert som olje- og gassproduksjonen avtar.
Ettersom det kom flere spørsmål litt på siden av det Barth Eide egentlig har ansvaret for, som for eksempel karbonfangst, ACER, vannkraft og strømpriser, gikk det inflasjon i språket hans. «Man skal se på det som en del av et helhetlig bilde», sa han. «Helhetlige samfunnskontrakter». «Men helheten av dette henger sammen». «Vi kommer til å se på helheten i dette bildet». «Et mest mulig helhetlig bilde av hvordan disse tingene henger sammen».
Så var det ikke flere spørsmål til Barth Eide, og helheten forsvant.
Det var litt pussig at så mange spørsmål som skulle gått til en fraværende statsråd, gikk til Barth Eide. Men på én måte er det en viss logikk i det. Klimapolitikken er nært knyttet til energipolitikken. Selvfølgelig. Det er fossil energiproduksjon som er hovedårsaken til at vi opplever de farlige klimaendringene. Og det er grønn energiproduksjon som er den viktigste løsningen på klimakrisen, og på den omstillingen Norge er på vei inn i.
[ Hvor får enkelte menn selvtilliten sin fra? ]
Veien til helheten er brolagt med gode intensjoner. Norge har likevel ingen klima- og energiminister. Sånn sett viste onsdagens spørretime fram hvor lite vi får ut av å tenke i siloer når komplekse politiske problemer skal løses. Stortinget forholder seg til én statsråd av gangen, og de har hvert sitt konstitusjonelle ansvar. Men i saker som dette, saker som griper inn i mange industrier, mange saksfelt, mange departementer, mange samfunnsområder, gir det lite mening å splitte opp politikken et mylder av enkeltområder.
Alt henger sammen med alt, som det heter. Eller som Espen Barth Eide ville sagt: Vi må sørge for at det helhetlige bildet av ting henger sammen i samfunnskontrakten.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen