Virkelighetsbeskrivelsen er de aller fleste enige om. Vi kan ikke leve med strømpriser som det vi opplever nå. Vi har kalde og mørke vintere her i nord. Vi produserer billig, ren, grønn vannkraft, på anlegg som er nedbetalt – av oss borgere. Og vi har bygd landet vårt på denne rene strømmen. Det er denne gaven fra naturen og ingeniørene som gjør at vi bor som vi bor og lever som vi gjør, og at vi produserer det vi produserer.
Med dagens priser må folk velge enten brød eller bad, og industrien vår kan ikke konkurrere. Kort sagt: Dette går ikke. Lengre sagt: Vinterens priser har gitt kritikerne rett. Det er alle dem som har vært imot kabler ut av landet som står igjen som profetene, i alle fall akkurat her og nå. De mektige og alltid fornuftige, de som har sagt at strømprisene vil stige bare litt, noen øre, når vi kobler oss på det europeiske markedet, står avkledd igjen i sprengkulda. Det gjør noe med tilliten til dem.
[ «Vi har ikke en strømkrise. Det er en fordelingskrise» ]
Så kan bildet endres. Dette er en ekstremsituasjon, og allerede neste vinter kan alt se annerledes ut. Problemet er bare at det som skjer nå, kan skje igjen. Det vil skje igjen. Om ikke neste år, så om ti år, eller tre. Det er en uholdbar situasjon for hele Europa, og det er uholdbart for oss.
Det haster å finne løsninger, og det ser ut til at regjeringen har skjønt det. En løsning kommer etter jul har blitt til avklaring vil komme før jul. Kanskje får vi penger tilbake, alle som en? Ryker momsen? Elavgiften? Det får vi forhåpentligvis svar på snart. Men det vil fortsatt stå mange spørsmål igjen om hvordan vi skal løse dette på sikt. Her er fem slike spørsmål:
Det haster med å finne gode løsninger, før energifattigdommen setter seg og samfunnslimet ikke lenger holder
1. Hva med elbil og rushtid? Vi er mange som ikke har glemt affæren med dieselbiler og avgifter under den rødgrønne regjeringen. Først ble forbrukerne oppfordret til å kjøpe dieselbil fordi det var bra for klimaet. Så var det plutselig ikke bra for klimaet lenger, og oppfordringen ble snudd på hodet. Dieselbileiere ble pålagt nye og høyere avgifter fordi de kjørte rundt i verstingdoninger.
Folk har kjøpt elbiler som bare det de siste ti årene, fordi det har vært billig. Strømprisene har snudd alt på hodet. Nå koster det mer å lade batteriet enn å fylle tanken. Den nye nettleia på strøm som vi alle betaler skal dessuten basere seg på husstandens maksforbruk. Høyt forbruk, om det så er midt på natta, vil gi høyere nettleie. Det vil si at den som lader en elbil i garasjen sin, vil bli straffet. Hva nå? Skal vi begynne å kjøpe dieselbiler igjen i innledningen av det grønne skiftet?
Det kommer også en ny «rushtidsavgift» for strøm fra 1. januar, som innebærer at det blir dyrere å bruke strøm når andre også gjør det. Altså når vi vanligvis bruker strøm, på morgen og ettermiddagen. Det må være lov å spørre hvor lur den omleggingen er akkurat nå.
2. Hva får vi lov til av EU? Kutte moms, redusere elavgiften. Subsidiering av industrien, redusere mengden strøm som går i kablene ut av landet. Forslag om makspris. En todeling av strømprisen, der strøm til normalt forbruk, hvordan vi nå enn definerer det, har én pris og bonusforbruk til hytta og byhytta koster mer. Slik vi hadde før, den gangen strømmen var et fellesgode. Det burde være fullt mulig å innføre igjen.
Men hva får vi lov til? Av EU? Det vet vi ikke, men vi kommer nok til å finne det ut i løpet av vinteren og årene som kommer.
3. Kommer North Connect? Under den store striden om ACER på senvinteren 2018, klarte Arbeiderpartiet å lande et kompromiss om North Connect-kabelen som etter planen skal bygges til Skottland. Kabelen vil ikke bli bygd før vi har høstet erfaringer av andre kabler, blant annet de to til Tyskland og England som ble åpnet i vår og sommer.
Da er jo et naturlig spørsmål til våre politikere i desember 2021, med sprengkulde ute og rådyrt hjemmekontor under dyna: Hvilke erfaringer har dere høstet?
[ Den meningsløse strømkrisa ]
4. Elektrifiseres sokkelen? «Smått absurd», sa daværende olje- og energiminister Tina Bru fra Høyre i sommer da elektrifiseringen av norsk sokkel fikk kritikk fra politiske motstandere og deler av miljøbevegelsen. Det går an å forstå argumentet hennes: Vi elektrifiserer all industri, så hvorfor ikke oljen?
Motargumentet er for eksempel at oljen har tilgang til annen kraft der ute på sokkelen, i form av naturgassen vi brenner under oljeproduksjonen. Eller at elektrifiseringen vil kreve et årlig strømforbruk som er nesten like høyt som Trondheims. Hvor skal denne strømmen komme fra? Analyser viser at vi vil ha overskudd av kraft i et normalår. Og i unormale år? Dessuten vil «kraft fra land isolert sett kunne gi noe høyere kraftpriser i Norge», står det i den forrige regjeringens energimelding. Det tåler vi dårlig nå.
Prislappen for det hele kan vi la ligge i denne sammenhengen. Men den er voksen. Så er det klimaargumentet. Selv om produksjonen av norsk olje og gass blir «ren», vil jo denne gassen forbrennes også i framtiden – det vil bare skje ute i Europa, ikke her hjemme hos oss.
[ Regjeringen må sørge for at vanlige folk har råd til å holde boligen varm i vinterkulda ]
5. Har politikerne lært? Det ble kamp om vindmøllene. Det ble kamp om utenlandskablene og strømprisene. Det går kanskje mot omkamp av energiloven av 1991, som gjorde strømmen vår til en vare, ikke et gode.
Dette er kompliserte saker, for all del. Men de har også en annen ting til felles: De kommer ovenfra, og blir tredd over hodet på oss. Hvem kan si at de husker mange folkemøter eller politiske debatter om disse tingene før de ble innført og folket ropte ut sin protest?
Strømprisen har potensial til å øke avstanden mellom den som har og den som ikke har til et nivå vi ikke tåler. Da hjelper det lite at stat og kommune tjener penger. Det store strømbruddet kommer nærmere. Vi trenger gode og langsiktige løsninger, og vi trenger dem raskt. Før energifattigdommen setter seg og samfunnslimet ikke lenger holder.