Kommentar

Strømprisshowet

Strømkrise er blitt en populær politisk standarddans. Mens de som trenger hjelp, står med lua i hånda og venter. År ut, år inn.

Det skal være unødvendig at det er knyttet så stor spenning til strøm, skriver Lars West Johnsen.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Lars West Johnsen

Lars West Johnsen

Politisk redaktør i Dagsavisen

Det er blitt en av medienes og politikernes favorittøvelser: Rope ut om kraftpriser, regne på hva det koster å vaske seg i lunka vann og hva som nå kan gjøres for de fattige. Sånn kan vi ikke fortsette hver gang vinden løyer i vest eller sommeren har vært tørr.

Vi kan ikke ta debatten hver gang prisen på strøm går i taket.

Det er ikke mer enn et halvt år siden Stortinget bevilget 260 millioner kroner mer i bostøtte fordi strømprisene var så høye. Da var det to år siden sist, mars 2019. Før det ble det utbetalt ekstraordinær bostøtte i 2003 og 2011 på grunn av høye strømpriser. Nå kappes det på begge sider av den nye regjeringa om å komme med strakstiltak og ekstrabevilgninger.

Jeg støtter hver krone til landets minst privilegerte. Men ikke på denne måten.

Hvordan er det å være mottaker av bostøtte eller sosialhjelp og bli brukt som kasteball hver vinter og høst? Å kjenne på angsten som øker i takt med stemninga i aviser og på nyhetssendinger. Gå og vente på en avklaring fra Stortinget, igjen. Det går på verdigheten løs. Tror middelklassen at det er en god opplevelse å trende på sosiale medier? Nei.

Det skal være unødvendig at det er knyttet spenning til strøm

Det må tas mer varige grep. Og vi vet alle at det ikke er å endre strømmarkedet. Norge står i det med begge beina med kabler i alle himmelretninger. Det valget er tatt. Tidligere opprørsgeneral Trygve Slagsvold Vedum, nå finansminister, sier til Klassekampen at det ikke fins noen mirakelkur mot høye strømpriser. «Vi ser nå effekten av vedtak som ble gjort for mange år siden. Større grep som vil få ned prisene mye, vil ta tid», sa Vedum. Det er betydelig lettere å hytte med neven fra utsida enn faktisk gjøre noe med markedet vi er del av, altså.

Statnett har i sine analyser spådd at strømprisene her hjemme vil stige enda noe mer i årene framover og at prisene vil svinge mye mer enn før. Akkurat nå har det svingt voldsomt fra en veldig billig sommer til en veldig dyr høst. Da setter massepsykosen inn. Men snittprisen for 2021, kan fortsatt bli til å leve med for de aller fleste. I perioder får man absurd nok betalt for å bruke strøm. Strømmen er og vil fortsette å være noe dyrere enn før, men prisen vil synke fra 2030. Fortsatt er strøm relativt rimelig i Norge. Og kostnaden er fullt betjenbar for det store flertallet av oss.

Hva kan gjøres for de som sliter med å få pengene til å strekke til? Hva kan gjøres for at det ikke blir et strømsirkus hver gang strømmen blir dyr? Solberg-regjeringens små ørekutt i elavgiften monner ikke, og noen politiske grep om kraftmarkedet er umulig på kort sikt, usannsynlig selv på lang sikt. Løsningen er besnærende enkel.

Vi må gi folk i varig vanskelige situasjoner forutsigbarhet, ikke blålyspolitikk. Vi står foran en tiårsperiode der prisene øker og utslagene blir ekstreme. Da må man øke støttenivået på fast basis for de rundt 120.000 husstandene som i dag får bostøtte, slik SV har foreslått i Stortinget, og legge strømutgifter til på lista over utgifter som er med i regnestykket. For andre enn pensjonister som får støtte til oppvarming, er ikke strømmen en gang del av kostnadsbildet for bostøttemottakerne.

Det skal være unødvendig at det er knyttet spenning til strøm. Gi de som trenger det mest en buffer til å gå strømprisene i møte med lave skuldre og hevet hode. Og uten å måtte vente på Stortingets nåde to ganger i året.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen