Min kollega i denne spalten, Hanne Mauno, hadde for noen år siden et useriøst utfall mot merkedagen vi står foran. «Mens morsdagen selvsagt er en viktig høytid med lange og gode tradisjoner i vårt land, er farsdagen virkelig blitt en dyr, unødvendig greie», skrev hun der. Jeg er glad for at farsdagen i år kommer i «min» helg, så jeg nå kan sette ting på plass. Jeg får nemlig et inntrykk av at det ellers bare er handelsstanden som er villig til å stå opp og forsvare denne fine feiringen.
[ Steffen Kverneland: Portrett av "brillegeita" som ung kunstner ]
I motsetning til andre høytider som ramadan (islam), påske (kristendommen) og black friday (kapitalismen) er farsdagen ikke en religiøst forankret merkedag. Farsdagen er altså ikke en såkalt bevegelig helligdag, den er bare bevegelig. Mange hevder derfor at det historisk-vitenskapelige grunnlaget for denne høytiden er tvilsom. Vi feirer farsdagen andre søndag i november her i landet. I Storbritannia kommer dagen tredje søndag i juni, som en slags kompensasjon for at de ikke har sankthans. I Australia kommer farsdagen i begynnelsen av september, kanskje på grunn av tidsforskjellen?
[ Rachel Grepp var den nest viktigste kvinnen i Arbeiderpartiet ]
Farsdagen er likevel viktig. Ikke for far selv. Å nei da, jeg tenker først og fremst på barna, og deres glede av å glede far, med en entusiasme som er til å ta og føle på. Gleden deres av å se fars glede over å få koppen det står «Superpappa» på, og nå er jeg faktisk helt alvorlig her: Dette er den beste koppen jeg noen gang har eid. Den har vært i bruk hver dag i 12 år nå. Så er det den hemmelighetsfulle hviskingen og tiskingen ukevis på forhånd, og romsteringen på kjøkkenet i morgentimene før far er stått opp på selve dagen. Begge deler har det riktignok blitt mindre av ettersom barna har kommet høyt opp i tenårene, og knapt nok står opp før far skal legge seg igjen søndagen.
[ Åge Aleksandersen: «Ein gammel tulling me tåra på kinn», men fortsatt like god ]
Det begynner å bli altfor mange år siden jeg markerte farsdagen her i avisa. Den gangen var jeg opptatt av alle de andre gode gavene som varehandelen lokket med. Tannpasta med smak av bacon. Pizzaskjærer utformet som vinkelsliper. En flaskeåpner med telleverk. Og minigolfsettet man kunne bruke mens man sitter på do?
Disse kvalitetsgjenstandene finner jeg ikke lenger på markedet. Til gjengjeld er det mange praktiske bruksgjenstander som tilbys far. Jeg kan ikke forstå at jeg har klart meg uten den brillefine brillefinneren. Hvis jeg leter lenge etter brillene mine er det riktignok stor sjanse for at jeg har dem på nesa, men her er en innretning til å lime på brillene så man kan søke dem opp med telefonen. Da må man riktignok vite hvor telefonen er, eller søke telefonen opp med telefonfinneren, som styres fra nøkkelknippet. Nøklene finner man via en tilleggsfunksjon til kaffetrakteren. Og så videre.
Jeg mener altså det er viktig å understreke farsdagens betydning som en av årets viktigste festdager. Plassen tillater dessverre ikke å utdype hvorfor denne gangen.