Åge Aleksandersen: «Ein gammel tulling me tåra på kinn», men fortsatt like god

5

Åge Aleksandersen

Ingen nåde

Solregn/Crispin Glover

Da landet åpnet seg opp igjen hadde det gått sju år siden sist Åge Aleksandersen ga ut et nytt album. Han kommer nå ut av pandemien med en splitter ny samling sanger, som viser at han ikke har glemt gamle kunster. Studioet har vært hans hjemmekontor, der han har spilt inn «Ingen nåde» helt alene. Han synger, korer, spiller elektrisk og akustisk gitar, bass, mandolin, tamburin, dobro, trommeprogrammering, ukulele, synth, blokkfløyte, zither, slidegitar og munnspill. Hvor ble det av trekkspillet?

Åge Aleksandersen forteller om lange kvelder med prøving og feiling i forbindelse med innspillingen. Nesten alle sangsporene er første forsøk. En forkjølelse var heller ingen hindring. Det kan hende jeg har hørte for mange velproduserte plater i mitt liv, men dette høres helt utmerket ut, med en følelse av umiddelbar nærhet, uten perfeksjonismen som ofte kommer i veien for nerven i sangene når studioarbeidet spisser seg til i mer profesjonell retning.

[ Tønes gir ut et av årets beste album ]

Albumet begynner med tittelsporet «Ingen nåde». Sangen handler om misbruk av barn i religiøse omgivelser, i «dobbeltmoralens ynkelige slott». Her hører vi også et av de få eksterne bidragene som har fått plass. Dette er til gjengjeld svært inntrengende, et pianopålegg av Erlend Ropstad, som også byr på følsom bakgrunnssang og et refreng som gjør sterkt inntrykk. Rett og slett en gåsehudopplevelse til å begynne med.

Det er godt å bli tatt tilbake ut i lyset med «Sang te dæ», en varm takk til kona Torill etter alle disse årene med sanger der «det meste va ord som handla om mæ». Åge Aleksandersen sier i presseskrivet at dette skal være sanger som handler om å være 72 år gammel. Mannen som var 30 da han ironisk skrev «æ e jo snart 40 og tåle it’ så mye leven» forklarer at han vil forsøke å være relevant, og samtidig beholde verdigheten. «Benken» handler for eksempel om et møte med et eldre ektepar, der mannen er i ferd med å glemme det meste, men fortsatt blir omfavnet med stor kjærlighet. En versjon av denne sangen med Trondheimsolistene og datteren Line Sofie Aleksandersen som duettpartner følger med LP-utgaven som 7-tommer singel. Denne singelen har også en med en remiks av den lettere kjærlighetsvisa «Hei du», med sang og spill fra gruppa Violet Road.

[ Erlend Ropstad blir bare større og større ]

«Søndagsmorra i Volda» forteller om å være på turne. «Æ e gammel og ensom i Volda» synger han trøtt, og «æ lengte hjem», men sangen slutter så brått at det høres ut som han egentlig hadde tenkt å si litt til. Kanskje om det å lengte ut igjen når han endelig er hjemme, som han skriver om i presentasjonen av denne sangen.

Albumet har med et par oversatte coverlåter. «Du vil aldri bli min» er en norsk versjon av «I Still Miss Someone» av Johnny Cash, der stemmen til Åge Aleksandersen er helt nede, på sitt mest følsomme. «Hvert sandkorn og hvert strå» er Bob Dylans «Every Grain Of Sand», først presentert på «Fredløs – Dylan på norsk», men her spilt inn på nytt.

[ Daniela Reyes er alle tiders talent ]

«Ingen nåde» går mot slutten med enda større alvor. «Fem minutter på 12» er en hyllest til «så mange av oss som tapte hver gong når vi slåss», en oppfordring til dem og alle andre om å gjøre enda et forsøk på å redde verden. Her er det for første gang skurrende elektriske gitarer i bakgrunnen.

«Janus» kommer til slutt som enda en sang om alderdommen, der Åge Aleksandersen synger med ettertenksomhet og livsvisdom: «Æ e en gammel tulling me tåra på kinn, med en drøm om en ny og bedre jord», mens han ser tilbake på sin egen rolle i offentligheten. Men også menneskeheten generelt – ettersom han neppe selv har landa på månen eller funnet gull på havets bunn. «Prate om en verden uten krig og vold/men vender ryggen til og vandre bort», der er mange som kan kjenne seg igjen i dette. Hele verdenssmerten er samlet i denne sangen. «É det for seint å snu» nærmest mumler han til slutt, mens sporet renner ut med det tilbakelente, løsslupne spillet som har preget hele albumet. Dette er en av hans beste sanger.