Kommentar
Dette kan vi lære av Lime-saken
Gjennom avsløringen i Lime-saken har vi fått innblikk i menneskehandel og tvangsarbeid i et omfang og med en råskap som sjelden blir avslørt i Norge.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Fredag falt dommen i Lime-saken. De dømte har holdt pakistanske menn som slaver i butikkene sine. Hovedmannen Sajjad Hussain Hussain ble dømt for menneskehandel og tvangsarbeid i fem tilfeller, men ble frikjent for fem andre. Han ble dømt til åtte års fengsel, og inndragning av 26 millioner kroner. Dommen på åtte år, er ett år kortere enn dommen i tingretten, og fire år kortere enn aktors påstand.
Retten er ikke i tvil om at de fornærmede har hatt umenneskelige arbeidsforhold.
Rettssakene, først i tingretten og så i lagmannsretten, har satt norgesrekord i lang saksbehandlingstid. I disse dager er det sju år siden saken startet. 14. august 2014 ble Sajjad Hussain pågrepet på Gardermoen. Sajjad Hussain var eier og driver av butikkjeden Lime Lavpris sammen med sin bror Sajid. Siden har det vært en rettsprosess.
I dommen som er på 1246 sider, blir det beskrevet hvordan de pakistanske mennene ble hentet til Norge, fikk seg oppholdstillatelse ved hjelp av en advokat, for så å jobbe opp til 14 timer om dagen sju dager i uka. Lønna de fikk, måtte betales tilbake til Sajjad og Sajid Hussain. De fikk beholde 1000 kroner i måneden. De pakistanske mennene opparbeidet seg også gjeld til Sajjad Hussain som også disponerte butikkarbeidernes kontoer. Enorme ressurser har vært brukt på saken.
I februar i år sendte regjeringen ut et forslag om forbud mot lønnstyveri. En av dem som skrev et høringssvar, var statsadvokat Geir Evanger. Evanger er også aktor i Lime-saken, og deler sine erfaringer fra maratonsaken: «Det var såre enkelt å bevise utnyttelse fordi de fornærmede ikke fikk lønn og jobbet lange dager. Det som derimot var utfordrende og som blant annet medførte to rekordlange rettsforhandlinger, var nettopp å bevise at det forelå tvang».
Dommen illustrerer nettopp denne problemstillingen. Hussain var tiltalt for ti tilfeller av menneskehandel, og ble frikjent for fem tilfeller. Retten forklarer frifinnelsene på følgende måte: «Etter en samlet vurdering har lagmannsretten kommet til at (fornærmede) hadde en realistisk mulighet for å komme seg ut av arbeidsforholdet. Det foreligger derfor ikke utnyttelse til tvangsarbeid ved misbruk av en sårbar situasjon». Men retten er ikke i tvil om at de fornærmede har hatt umenneskelige arbeidsforhold.
Forbudet mot menneskehandel ble innført i 2003 på bakgrunn av at Norge ratifiserte Palermoprotokollen. Grovt sett er det to typer menneskehandel, prostitusjon og tvangsarbeid.
I Norge er både kjøp av seksuelle tjenester og hallikvirksomhet straffbart. Det betyr at påtalemyndigheten kan straffe bakmenn i menneskehandelsakene selv om det ikke blir bevist tvang.
Hvis det blir straffbart å utnytte personer i et arbeidsforhold, kan dette bli et viktig verktøy i kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, og en betydelig avlasting av rettsapparatet.
For tvangsarbeid stiller det seg annerledes. Hvis det ikke er mulig å bevise at arbeiderne har vært utsatt for tvang, må en ta ut tiltale etter arbeidsmiljøloven. Strafferammene i arbeidsmiljøloven er lave.
Statsadvokat Evanger mener at det mangler et nivå mellom menneskehandel og brudd på arbeidsmiljøloven. Det kan man innføre ved å gjøre det straffbart å utnytte mennesker i et arbeidsforhold. Strafferammen for denne type forbrytelser bør ligge lavere enn strafferammen for menneskehandel, men høyere enn strafferammene for brudd på arbeidsmiljøloven.
Siden 2005 har 50 rettssaker om menneskehandel endt med fellende dom, bare fire gjelder tvangsarbeid. Lime-saken er en av dem. I en annen sak ble eierne av et gartneri i Drammen og et i Geithus dømt. De importerte indiske arbeidere og tok beslag i penger, pass og returbillett.
I andre saker, som for eksempel, saken mot innehaverne av restauranten Yummi India i Stavanger, ble innehaverne frikjent for tvangsarbeid. De slapp en fengselsdom. Siden de indiske kokkene selv hadde varslet Arbeidstilsynet om de umenneskelige forholdene de jobbet under, slapp eierne billig unna.
Hvis det blir straffbart å utnytte personer i et arbeidsforhold, kan dette bli et viktig verktøy i kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, og en betydelig avlasting av rettsapparatet.
Torgny Hasås er journalist i FriFagbevegelse og forfatter av to bøker om arbeidslivskriminalitet. «Det mørke arbeidslivet» (2017) og «Norge i svart, hvitt og grått» (2021).