Kommentar

Norge ville ikke redde kloden

Oppslutningen om Miljøpartiet De Grønne smeltet som en isbre og SVs grønne gren sviktet. Den grønne bølgen ble redusert til et skvulp.

Partileder Une Bastholm under MDGs valgvake på Sentralen mandag. Hun får fire nye år på Stortinget, men kvelden var en stor nedtur.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Lars West Johnsen

Lars West Johnsen

Politisk redaktør i Dagsavisen

SVs Audun Lysbakken sa oppglødd til sin valgvake at det ble et klimavalg, men det er feil. MDGs Une Bastholm prøvde å tenne egen valgvake, men håpet var knapt lysegrønt.

Valget var et kraftfullt oppgjør og en tydelig reaksjon på en åtte år lang blåsvart natt med økte forskjeller, sosiale kutt og nyliberalisme, men intet klimabrøl. MDG under sperregrensa og SV fram med 1,5 prosentpoeng, og til sammen for de to klimafyrtårnene fire flere mandater, kan umulig beskrives som et klimavalg. Nei, Norge sviktet klimaet. Andre spørsmål var viktigere.

Rekordmange forhåndsstemmer gjorde kvelden spennende for MDG. Kvelden med forhåndsstemmene i ryggen begynte på 4,6 prosent. Det som tidlig så ut som en grønn bølge, ble en lang kvelds kamp mot å lande trygt på historisk grunn. De mange unge, urbane stemmene som var avgitt på forhånd ga falsk trygghet.

Ved starten på 2000-tallet var det knapt flere Miljøpartiet De Grønne-velgere enn det var plass til på gårsdagens valgvake på Sentralen i Oslo sentrum. Drøyt 3000 stemmer var skrinn jord for grønne krav i både 2001 og 2005. Siden FN la fram sin Kode rød-rapport nå i august, har medlemstallet aleine økt med 3000.

Bevisstheten rundt den truende klimakatastrofen har vokst, men velgeroppslutningen rundt de kompromissløse grønne krigerne i MDG har likevel uteblitt. Partiet har styrt hovedstaden med suksess gjennom seks år, men grønnfargen smitter nesten overraskende lite av på resten av landet. Heller ikke på hjemmebane har velgerne tillit nok til partiet på nasjonalt nivå. Kontrasten til festkvelden under valget i 2019 på samme sted, kunne knapt vært større. Å ende under sperregrensa er et sjokk for partiet. Det ser ut til at Venstre stjal valget fra MDG i Oslo. Venstres resultat i hovedstaden er oppsiktvekkende godt.

FN-rapporten i august ga et voldsomt løft for klimaspørsmålet. Men lufta sivet ut av ballongen. MDG visste før helga at slaget sto i Oslo, og det ble mobilisert. De grønne var i beit for stemmer for å være trygge på å komme over sperregrensa. Marerittet fra 2017 truet med å gjenta seg. Da lå partiet på sperregrensa gjennom sommeren, og det lå an til et endelig grønt gjennombrudd. Valget ble en nedtur, med bare 0,4 prosent økt oppslutning. 3,2 prosent av stemmene skremte ingen. Une Bastholm kom inn aleine. Skulle det samme skje igjen? Skolevalget var en indikator på at den grønne bølgen ebbet ut.

Da prognosen kom i går klokka 21 var partiet over den magiske sperregrensa. De hadde utstått angrepene fra alle kanter. For er det ett parti som opplever å bare ha fiender, er det MDG. Ingen ønsker å bli tvunget til å ta mer radikale grep i klimapolitikken enn at den kan tilpasses alle andre hensyn. Outsiderne i MDG har slitt i klimafront med merkelapper som radikal ekstremister og frykthissere, og de grønne opplever å ha stått aleine om det som er omtalt som vår tids viktigste spørsmål. Særlig er MDG oppgitt over klimabrødrene i SV, som de mener at har fått mye gratis i årets valgkamp. Tvilen har nok kommet Audun Lysbakken til gode, og mange klimavelgere har gått for det etablerte valget. Men heller ikke SV gjør det valget det lenge så ut til. Også de sviktes på oppløpssida. Lysbakken ble løftet fram som den stille vinneren, men 1,5 prosentpoeng framgang er godt under snittet på den siste tida målingene.

Motkreftene ble for sterke for de grønne idealistene. Og kanskje var strategien feil. Bastholm, Lan Marie Berg og Rasmus Hansson kommer inn for MDG. Det er sterke stemmer, men valget ble en gedigen skuffelse. Framgang fra 2017 er fattig trøst.