Kommentar

Sammenbrudd for høyresiden

Målet er i sikte. Erna Solberg snubler på oppløpssiden.

Jonas Gahr Støres valgkamp sprakk den siste måneden før valget sommeren for fire år siden. I år vil ikke det skje. Han og Ap er i bedre form enn de var foran forrige valg. Nå er det Erna Solberg og Høyre som sliter med å finne rytmen. De siste månedene har vært en nedtur for statsministeren. Regjeringen styrer mot et solid valgnederlag.

Listen over nederlag og tabber er lang. Koronakommisjonen rettet krass kritikk mot regjeringen for elendig beredskap mot pandemien. Erna Solberg gikk til valg på løftet om bedre og tryggere beredskap. Det er blitt tidenes løftebrudd.

Politiske tabber vil ikke felle statsministeren. Høyres samlede politikk vil avgjøre.

Vaksineringen av statsråder og stortingsrepresentanter utenfor tur førte til en storm i befolkningen. Helseministerens nei til å snike i vaksinekøen viste at vaksineringen manglet en faglig god begrunnelse. Inntrykket ble forsterket ved at lederne for Rødt, SV, Sp og Frp heller ikke ville være med på dette.

Regjeringen kritiseres fra venstresiden for å ha brutt basepolitikken ved at den åpner for amerikanske militærbaser på norsk jord. Stortingets flertall vedtok et såkalt daddelvedtak, som er nummeret før et mistillitsforslag, for håndteringen av salget av Bergen Engines. Regjeringens insistering på å hemmeligholde rapporten om Frode Berg-saken viser at regjeringen har gjort så mye galt i denne saken at det ikke tåler dagens lys.

Det er ubegripelig at regjeringen har fått Stortingets president, Tone W. Trøen fra Høyre, med på å holde hele rapporten hemmelig. Stortingspresidentens jobb er å ivareta Stortingets interesser og ikke hjelpe regjeringen med å slippe unna pinligheter.

Regjeringens rusreform falt i grus. Jordbruksoppgjøret gikk i stå. Helsearbeidere og lærere er i streik. Det kan komme mer. Stortingets sesjon er ikke over. Det gjenstår å bli enig med Frp om revidert nasjonalbudsjett. Det blir ikke lett. Sylvi Listhaugs appetitt på mer penger vokser i takt med dårlige meningsmålinger for partiet.

Statsministeren har i tillegg tabbet seg ut ved et par anledninger. Familiemiddagen på Geilo førte til at Solberg ble bøtelagt av politiet. Det er første gang etter krigen at landets statsminister er bøtelagt. Besøket på en pub Oslo i forbindelse med byens gjenåpning var pinlig. Det viste seg at puben ikke hadde vært stengt under krisen. Den ble åpnet den dagen statsministeren kom på besøk. Ikke nok med det. Eierne er politiske venner av statsministeren. Man må jo lure på hva slags rådgivere Erna Solberg omgir seg med.

Det er ikke politiske tabber som vil felle statsministeren ved valget. Det er regjeringens og Høyre samlede politikk som vil avgjøre. I øyeblikket ser det veldig mørkt ut. Høyre har falt under 20 prosent på de første målingene i juni. Regjeringspartiene Venstre og KrF er begge under sperregrensen på 4 prosent. Frp ligger så vidt over 10 prosent. Det skal derfor veldig mye til for at de borgerlige partiene skal få flertall ved valget 13 september.

Nå skjer det alltid mye i løpet av en valgkamp. Saker som ingen hadde sett komme, kan dukke opp og forstyrre partienes valgkampopplegg. Ved valget for fire år siden trodde Ap at ledigheten ville bli liggende på et høyt nivå. Ledigheten sank og Ap mistet sin hovedsak. Frp hadde suksess i 2017 med sin knallharde innvandringspolitikk. Nå kommer det nesten ikke asylsøkere til landet. Frp har mistet sitt trumfkort. Skatt har vært Høyres hovedsak i alle år. Skatt er ikke lenger gangbar mynt. Høyre må finne på noe nytt.

Pandemien og etterkrigstida høyeste arbeidsledighet vil bli viktig i valgkampen. De sosiale forskjellene har økt i tida med nedstenging og høy smitte. Støttetiltakene har ikke vært gode nok til å redde mange mindre bedrifter. De store klarer seg som de alltid gjør. Pandemien har tydeliggjort forskjellene i landet. Dette vil velgerne høre mer om i valgkampen. Venstresidens partier vil tjene på det.

Klimakatastrofen rykker nærmere. Det grønne skiftet beveger seg med museskritt. På dette området har SV og MDG mye å hente. Sentraliseringen av Norge har skutt fart under Solberg-regjeringen. Konflikten mellom by og land har økt. Sp har tatt sakseierskapet til den misnøyen det har skapt. Partiet ligger an til å gjøre et bedre valg enn valgtriumfen fra 1993 da Sp fikk 16,7 prosent. Den gang ble partiet drev framover av den forestående folkeavstemningen om EU. Denne gangen har partiet flere solide bein å stå på. Det vil gjøre Sp til en valgvinner.



Mer fra Dagsavisen