Dagsavisen mener

Et åpent sår etter Baneheia

Baneheia-saken er langt fra over med løslatelsen av Viggo Kristiansen.

Viggo Kristiansen kommer hjem til Kristiansand etter at Høyesterett har avgjort at han kan løslates.
Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Tirsdag ble Viggo Kristiansen løslatt fra Ila fengsel, etter å ha sonet nesten 21 år. Han ble dømt for voldtekt og drap på de to barna Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) i Baneheia i Kristiansand i 2000. Jan Helge Andersen ble dømt sammen med Kristiansen. Han ble løslatt etter 19 år.

Løslatelsen av Kristiansen er ikke en frikjenning, eller en innrømmelse av at han har vært uskyldig dømt. Det kan kanskje komme senere. Kristiansen ble løslatt denne uka fordi påtalemyndigheten ikke har bedt om at forvaringen forlenges. Embetet mener at han ikke lenger utgjør en fare i den grad at samfunnet må vernes fra ham. Derfor besluttet Høyesterett at Kristiansen er en fri mann.

Drapene i Baneheia er et nasjonalt traume. Dette traumet er enda sterkere i Kristiansand. Familien til de drepte jentene har bedt om at Kristiansen får kontaktforbud mot dem. Kristiansens advokat Arvid Sjødin forteller at Kristiansen og hans medspillere diskuterer om Kristiansen har behov for beskyttelse. Selv så mange år senere er denne saken et åpent sår.

Det er viktig å huske hva denne saken handler om: To små barn som ble brutalt voldtatt og drept

Derfor er det urovekkende at flere norske medier dekket løslatelsen og Kristiansens ankomst i hjembyen Kristiansand så tett. Hver for seg gikk ingen medier for langt, men den totale mengden blir voldsom.

Det er ikke vanskelig å forstå at gårsdagen var en gledens dag for Viggo Kristiansen og hans nærmeste. Det er utvilsomt at det er av stor nyhetsinteresse at Kristiansen slipper ut av forvaring. Men det er viktig å huske hva denne saken handler om: To små barn som ble brutalt voldtatt og drept. Det er en hårfin grense mellom å dekke nyhetsbehovet om utviklingen i Baneheia-saken og å teppelegge flatene med minutt for minutt-dekning. Vi håper mediene er seg bevist denne grensa i tiden framover.

For vi er ikke ferdig med Baneheia-saken. I februar besluttet et flertall på tre av fem medlemmer i Gjenopptakelseskommisjonen å sette den fellende dommen mot Kristiansen til side, etter at Kristiansen gjentatte ganger hadde søkt om gjenopptakelse. Flertallet i Gjenopptakelseskommisjonen argumenterte overbevisende for at DNA-beviset som var avgjørende for fellelsen av Kristiansen, er så svekket at det ikke har rettslig verdi. Nå skal påtalemyndigheten avgjøre om han blir frikjent, eller om det blir en ny rettssak med nye vurderinger av bevisene i saken.

Kristiansen ønsker en ny rettssak. Vi støtter ham i det synet. Det er mange spørsmål som fortsatt står ubesvart i Baneheia-saken. Vi håper at disse spørsmålene blir drøftet så saklig som mulig. Mediene har fått hard kritikk fra mange hold etter at det ble klart at Kristiansen får sin sak gjenopptatt. For lavt presisjonsnivå, for uakseptable holdninger blant enkelte pressefolk som var overbevist om Kristiansens skyld, og for mange feilaktige gjengivelser.

Når Baneheia-saken igjen er i offentlighetens søkelys, håper vi at vi som jobber i mediene klarer å balansere behovet for informasjon med vissheten om at denne saken gjør veldig vondt for veldig mange mennesker.