Kommentar

Vedum blir ikke statsminister

Senterpartiet spiller høyt mot SV og kan havne i opposisjon etter valget.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Arne Strand

Politisk kommentator i Dagsavisen

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums insistering på en regjering av Ap og Sp har åpenbart sterk støtte i partiet. Fylkeslagene i Rogaland, Finnmark og Vestfold har spilt inn et forslag til landsmøtet i helgen om at partiet skal gå til valg på at Trygve Slagsvold Vedum er partiets statsministerkandidat.

De mener at partiets leder er mer egnet som statsminister enn både Jonas Gahr Støre og Erna Solberg. Vedum når bredere ut enn Solberg og Støre. Sp-lederen vil kunne forene både bygd og by. Partiets sentralstyre, og dermed Vedum selv, har anbefalt landsmøtet ikke å uttale seg om statsministerspørsmålet. Det er et fornuftig standpunkt. Det ville være svært uheldig for partiet og for Vedum personlig om landsmøtet kronet han til statsministerkandidat mot hans vilje.

Det heter i politikken at man sier ja til de verv partiet ber en om å ta. Statsministervervet er unntaket. Det må man virkelig ha sterk lyst på skal man ha håp om å lykkes. Nei-sidens frontfigur fra folkeavstemningen i 1994, Anne Enger, er et eksempel på hvor galt det kan gå når ambisjonen om å bli statsminister ikke er der.

Hun var Sps statsministerkandidat ved valget i 1997. I sin selvbiografi skriver Anne Enger at hun aldri har hatt ambisjon om å bli statsminister, og at hun i grunnen ikke tok det på alvor. Hun skriver at kanskje var det derfor kandidaturet etter hvert ble så belastende for henne. Til slutt ble det så vanskelig at hun trakk sitt kandidatur på vårparten i valgåret. Partiets parlamentariske leder Johan J. Jakobsen tok på seg jobben. Det gikk som det måtte gå. Sp gikk kraftig tilbake ved valget den høsten.

Det kan selvfølgelig gå bedre med Trygve Slagsvold Vedum som statsministerkandidat, enn det gjorde for Anne Enger. Trygve Slagsvold Vedum minner ikke så lite om partifelle Per Borten som var statsminister i den borgerlige firepartiregjeringen fra 1965 til 1971. Borten var også jovial og populær. Han var en god mann for Sp og ingen dårlig statsminister for landet.

Grunnen til at Borten ble statsminister var at Høyre som det største borgerlige partiet, meget overraskende ikke kjempet for John Lyng, som var statsminister en kort tid i 1963. Høyre ville heller ikke støtte Venstres mann Bent Røiseland. Dermed falt valget på Per Borten.

Det kan selvfølgelig gå bedre med Vedum som statsministerkandidat, enn det gjorde for Anne Enger.

Ap som antakelig blir det største partiet i den rødgrønne blokken etter høstens valg, kommer ikke til å ofre Jonas Gahr Støre til fordel for Trygve Slagsvold Vedum. Debatten om hvem som skal være statsminister i en rødgrønn regjering, begynte da Ap og Sp ved årsskiftet var jevnstore på meningsmålingene. I januar var Sp litt større enn Ap. På snittet av målingene hadde Sp 20,7 prosent og Ap 20,4.

Etter det begynte Sp å falle, mens Ap styrket seg. På snittet av meningsmålingene i mai hadde Ap 24 prosent og Sp 16,5 prosent. Blir dette valgresultatet er det ikke interessant å diskutere hvem som skal bli statsminister av Støre og Vedum. Hvis Sp likevel kjører fram Vedum som statsminister, velger partiet et fortsatt liv i opposisjon.

Opposisjonsrollen er ikke noe Sp trives med. Sp er i likhet med Ap og Høyre et såkalt styringsparti. Etter krigen har partiet vært med i seks borgerlige regjeringer og i to Ap-ledede regjeringer. På det lokale planet er det ingen partier som er så dyktig til å fange ordførere som Sp. Uenighet om statsministerspørsmålet vil ikke stå i veien for regjeringsdeltakelsen. Det er noe av det første Trygve Slagsvold Vedum vil gi slipp på når han setter seg til forhandlingsbordet med Støre.

Saken fortsetter under videoen

Hvis det i det hele tatt blir forhandlinger om ny regjering etter valget. I en artikkel med anonyme kilder i Dagbladet tirsdag ble det hevdet at Sp vil forlate forhandlingsbordet hvis SV skal være med. Jeg oppfatter det som en tom trussel. Trygve Slagsvold Vedum har i åtte år vært klar over at Jonas Gahr Støre vil invitere Audun Lysbakken til regjeringsforhandlinger hvis det blir et rødgrønt flertall etter valget.

Sp-lederen får sikkert landsmøtet til helgen med på sin ønskedrøm om en regjering av Ap og Sp. Jeg tror derimot ikke at et så pragmatisk og maktsultent parti som Senterpartiet vil fatte et vedtak som utelukker forhandlinger der SV er med. Støre er for sin del neppe villig til å danne en mindretallsregjering av Ap og Sp. Han får verken partiet eller fagbevegelsen med på det.

Hvis Jonas Gahr Støre må velge mellom Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken, må han velge sistnevnte. Alternativet er å ta regjeringsmakten alene. Med en velgeroppslutning på 24 prosent og 44 mandater i Stortinget er ikke det særlig fristende. Det blir hardkjør fra første dag. Regjeringen blir en kasteball mellom partiene. Best er det om de tre setter seg ned ved forhandlingsbordet med mål om å bli enig.

Hvis man ikke får den man elsker mest, får man elske den man får.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen