Det har vært noen kullsvarte uker for oljeindustrien. Men oljelobbyen nekter å dø. Jo flere dødsbudskap karbonfyringa får, jo hyppigere dukker oljenæringas grønnvaska propaganda opp med bransjen selv i rollen som helten. Er det ikke på tide med et forbud?
[ Skittent spill om rent vann i Oslo ]
Middelklassens glansede helgefavoritt A-magasinet var gjennom aprilmåned tapetsert med det nå så erkenorske budskapet. Ikke bare er vi annerledeslandet, vi produserer annerledesolje også. Det serveres en fortelling til Ola og Kari om klimaredningen, den saliggjørende norske olje. Lobbyorganisasjonen Norsk olje og gass, ledet av eks-Høyre-statsråd Anniken Hauglie, har kjørt hardt denne våren med påvirkningskampanjer. Også Equinor kjemper videre om de norske hjertene.
For det norske oljeselvbildet som alltid har gitt rom for nettopp vår olje, er det en nesestyver.
PR-offensivene står i grell kontrast mot det som nå skjer internasjonalt. 18. mai var en skikkelig dagen derpå for den norske olja. Det internasjonale energibyrået IEA lanserte en rapport som sa STOPP. Skal verden nå klimamålet om 1,5 graders temperaturstigning, må all leiting etter nye karbonreserver opphøre nesten med umiddelbar virkning. Rapporten ses på som et paradigmeskifte. For det norske oljeselvbildet som alltid har gitt rom for nettopp vår olje, er det en nesestyver. Uka etter fulgte en nederlandsk domstol opp og påla Shell enorme kutt i utslipp fra oljeselskapets produkter. Samtidig fikk Exxon Mobile og Chevron trøbbel med eiere som krever ny kurs. Noe er på gang.
I tre utgaver på rappen rykket Hauglie inn dobbeltsidige annonser for å berolige oss. Hun og de store oljeselskapene ser nemlig «Det store bildet». Den blonde, helt vanlig utseende prosjektingeniøren Fabian ser oss rett i øynene. Over han står teksten: «Noen mener det er vårt ansvar overfor resten av verden å skru igjen kranene». Reklamens poeng kommer på motsatt side: «Andre mener vi tar mer ansvar ved å holde dem åpne». Det er altså ikke er vårt ansvar å redde verden ved å stenge ned oljeindustrien. Nei, vi redder verden ved å fortsette å produsere olje og gass. For hvis ikke Norge pumper på, går pengene til skumle land vi ikke stoler på. Som om klimagassene er mer godartet når de kommer fra Norge.
[ Høyresidas bekymringsløshet skremmer vannet av meg. ]
Oljebransjen vet å bruke autoritetsgrepet i sin PR for å massere inn budskapet. Ikke ulikt tobakksindustrien, som i gamle dager brukte leger som sine viktigste sannhetsvitner på at sigaretter var bra for deg. Legene i reklamen er erstattet med norske, sympatiske ingeniører. Dette er skikkelige folk vi bare må stole på når de forteller oss at olje er bra. At norsk olje er bra. Som da 20.670 leger vitnet på at Lucky Strike var det beste valget. Når bevisene om sigarettenes effekt begynte å komme med dødelig presisjon på 1950-tallet, ble budskapet pyntet på. Det ble viktigere å så tvil om vitenskapen.
Oljenæringa vår er litt klokere, den fornekter ikke fakta. Uka etter Fabian møtte vi i A-magasinet undervannsingeniøren Riad. Nå var poenget at vi ikke trenger å kutte, vi må bare bli bedre på å lagre avfallsstoffene. «At store mengder CO₂ lagrer seg der oppe er et problem», heter det fra Hauglie. Klimakatastrofen er absolutt reell også i den norske oljenæringas hjerner. De er ikke dummere. Men det gjelder å være smart når man skal vinne opinionen. Hauglie og Riad med det milde blikket har svaret: «Å lagre den her nede kan bli en viktig del av løsningen».
Men karbonfangst og -lagring er kanskje en dagdrøm, teknologisk mulig, men som likevel kanskje ikke rekker å bli en vesentlig del av løsningen. Og slett ikke en trumf for Norge å spille slik at vi ufortrødent kan gå videre med olje og gass. Det pekes på en løsning for framtida på et problem som er akutt. Det vi vet virker, er å ikke å produsere olje og gass. Slutte å lete, slik IEA ber oss om, og satse på sol og vind.
Hakk i hæl på Hauglies lobbyister følger Equinor. Det statlige oljeselskapet har forstått verdien av å vinne hodene mens de ennå er formbare. Gigantens påvirkningsbudskap har alltid vært retta mot de små, mot «Morgendagens helter». Nå etter IEA-sjokkrapporten flyter sosiale medier over av annonser som banker inn teknologioptimismen: «Tusen år med norsk utslipp av CO₂ kan lagres under Nordsjøen».
Samtidig melder gamle Statoil selv at de i 2025 vil nå historisk toppnivå for oljeutvinning. Og planen for fornybar energi, som vel var mye av argumentasjonen bak hamskiftet i 2018, tyder ennå ikke på noen revolusjon. I 2026 vil fire prosent av energiproduksjonen til Equinor være fornybar, mens andelen olje vil øke fra 2020 til 2026.
I reklamen kaller Equinor seg en «en pådriver i det grønne skiftet». Den britiske organisasjonen ClientEarth har analysert Equinors grønnvasking, og er ikke imponert. Det minner mest om villedende reklame.
[ . «Det går ikke lenger», sa han og kalte det «det norske paradokset». ]
Fredag om ei uke skal olje- og energiminister Tina Bru (H) legge fram en energimelding for Stortinget. Det spørs om hun har rukket å endre den innstillinga etter IEAs nye krav. Det betyr i praksis at norske myndigheter gir blaffen i Parisavtalen. Bru er i så fall helt samsnakka med Equinors sjeføkonom Eirik Wærness som til Klassekampen avslørte at selskapet ikke hadde noen intensjoner om å la seg styre av 18. mai-rapporten og insisterte på det var rom for å utvinne nye felt også framover. Stikk i strid med den alarmerende konklusjonen.
Saken fortsetter under videoen
Tirsdag bikket oljeprisen 70 dollar fatet igjen. Opp 20 dollar siden januar. Milliardene på saldoen til det norske oljefondet tikker inn raskere enn du rekker å si karbonfangst. Ingenting tyder på at flommen av oljepropaganda vil tørke inn. I Norge har det vært forbudt å reklamere for røyk siden 1975. Olje er betydelig verre. For barnebarna dine.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen