Friheten som ikke kan komme fort nok

Sola skinner, smittetallene synker og vi nærmer oss årets første mai-helg. For Oslo-folk vil 1. mai, arbeidernes dag, ha en alvorlig bismak. Arbeidsledigheten er skyhøy, skjebnene er mange, etter et halvt år med nedstengt by, og lang tid med full stopp i det meste bortsett fra turgåing og handling i dagligvarebutikk. Handelsnæringen og treningssentre har bedt om konkrete datoer for når de kan åpne igjen. Det har også opposisjonen i Rådhuset.

«Det er en trykkoker i Oslo nå. Folk må få noe konkret å se frem til, ikke bare en glidende frist av typen «vi må se det an», sa gruppeleder for Oslo Høyre i bystyret, Anne Haabeth Rygg til Aftenposten mandag.

Det kunne ikke byrådsleder Raymond Johansen gi dem tirsdag. Her kom det ingen datoer. Det ble lagt fram et trinn nummer én som egentlig ikke innebar store lettelser. Kun det aller mest inngripende blir nå lettet på.

Regelen om maks to personer på besøk var tiltaket som de aller fleste forventet at skulle bli lempet på først. Regelen som gjør at besteforeldre kan besøke barnebarn og familie, men ikke motsatt, har vært svært inngripende. De sosiale begrensningene har vært en stor belastning på mange. Nå vil Oslo forby flere enn ti personer i private hjem. De åpner også for arrangement ute med inntil ti personer. Det åpnes også for 20 deltakere på organiserte idretts- og fritidsaktiviteter utendørs for barn og unge under 20 år.

Men der stoppet det. Nok et antiklimaks kom.

I realiteten har Raymond Johansen nok en gang gjort det han allerede er blitt kritisert for: Gjenåpningsplanen han har lagt fram gir et visst håp, men det er fortsatt slik at vi må vente og se. Neste uke får vi kanskje en dato for det alle venter på. Da får vi vite når byrådet anser det som forsvarlig å gå til planens trinn nummer to. Her ligger åpning av butikker, kjøpesentre, treningssentre og en viss grad av skjenking. Dette trinnet er nettopp det vi lengter etter, og det noen kanskje håpet vi fikk en dato for allerede i dag.

Smittesituasjonen i Oslo har vært stabil den siste tida. Den store sykehuskrisa vi ble advart mot, kom ikke. Men det betyr på ingen måte at faren er over i Oslo. Lokale smittebrudd legger fortsatt press på omsorgsinstitusjoner i byen. Barnehagepersonell, lærere og helsearbeidere kjemper fortsatt en hard kamp i frontlinjen. Ropene om prioriterte vaksiner til de to førstnevnte blir stadig sterkere.

Selv om den tredje bølgen er under kontroll, og sola skinner, vet vi ikke hva som kan vente rundt neste sving. Samtidig som smitten gikk ned med 60 prosent, falt testingen med over 50 prosent siden den tredje bølgen var på topp, skriver Aftenposten. Det betyr at det kan være mer smitte enn vi vet.

Og det er dette som er Raymond Johansens store dilemma: Oslo-borgere ønsker seg friheten tilbake. Men det kan være en grov feil å gjenåpne for raskt.

Mens vi drømmer om en sosial 17. mai, herjer viruset i India i en dimensjon vi ikke kan forestille oss. 350.000 nye smittede på et døgn, sykehus som mangler oksygen og senger, viser oss hvor nådeløst koronaviruset rammer. Og det viser hvor viktig det er at vi har kontroll.

Krisen i India viser hvor viktig det er at vi ikke lar reality-kjendiser som brenner munnbind utenfor Stortinget vinne over fornuften. Det er flere grunner til at vi har klart oss relativt godt i Norge. Og en av dem er at vi har hatt lang tid med nedstenging, særlig i Oslo. Det er slitsomt, utmattende og kan virke håpløst. Men å lempe på tiltak uten å vite konsekvensene er ikke noe som kan gjøres kun fordi sola skinner og parkene lokker.

Raymond Johansens mål har hele tiden vært at en gjenåpning nå skal være en endelig gjenåpning. Det er viktigere at den er varig enn rask, sa han tirsdag ettermiddag. I samme slagordsform snakker også handelstandens organisasjon Virke: Heller strengt enn stengt, sier de. De mener butikker og treningssentre burde fått åpne med svært strenge smittevernkrav, framfor enda lenger tid med total nedstenging og økonomisk krise.

Vi har et behov for normalitet, glede og samvær, mer enn noensinne. Oslos næringsliv vil fortsette å blø enda lenger. Vi får stadig rapporter med dystre tall om psykisk helse, og hvordan koronatiltakene gjør uopprettelig skade for folk. Det er blytungt. Derfor ligger det et betydelig press og en stor dose forventninger til neste ukes vurderinger. Da må datoer og mer konkrete planer komme. Oslos smertegrense er passert for lenge siden. Det vet Raymond Johansen. Problemet er at verken han eller andre vet hvordan koronaviruset utvikler seg videre. Vi må fortsatt vente og se.

Bente Rognan Gravklev

Oslo-redaktør i Dagsavisen