Norge knuste Italia 3-0
Antonio Nusa kom til samling med lite kamptrening, men han var banens gigant da Norge bød publikum på en sjelden festkveld og slo Italia 3-0.
Nusa gjorde ypperlig forarbeid til Alexander Sørloths tidlige ledermål, scoret et mål for minneboka da han doblet ledelsen og skremte italienerne i den grad at de glemte å passe ordentlig på Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland da de samarbeidet om 3-0-målet rett før pause.
De norske gikk til angrep på et kvart århundres sluttspilltørke, og i øsregn på et fullsatt Ullevaal ble italienerne skylt overende av en norsk suksessbølge vi ikke har sett siden Drillo-tiden. Nusa var den aller beste og fikk stående applaus da han ble byttet ut kvarteret før slutt.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Kommentar
Den amerikanske revolusjonen II
Det amerikanske presidentvalget er i gang. Det er revolusjon i lufta.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
«Call out the instigators
Because there's something in the air
We've got to get together sooner or later
Because the revolution's here, and you know it's right»
Thunderclap Newman,
«Something In The Air» (1969)
Mandag er vi altså i gang, i den unnselige delstaten Iowa. Jeg skriver vi fordi amerikanernes presidentvalg ikke er indremedisin for de der borte, det angår oss alle. Det har alltid vært viktig for hele verden, for økonomien, tryggheten og retningen.
Og valget i november 2020 er mer avgjørende for vår felles framtid enn noe annet valg på tiår. Kanskje noen gang.
Det er ikke noe spesielt med Iowa, denne amerikanske delstaten i Midtvesten, vest for Chicago. Men den er første stat ut til å velge sine kandidater til presidentembetet.
Den har rundt tre millioner innbyggere. Det er hjemstaten til den republikanske ekspresidenten Herbert Hoover og den reaksjonære skuespilleren John Wayne. Og ikke minst er demokraten Henry A. Wallace herfra, en av de mest progressive og venstreorienterte amerikanske politikerne noensinne.
For progressiv, for rød, for Sovjet-vennlig. Han var USAs visepresident ved Roosevelts side under krigsårene, men da presidentens helse begynte å svikte, ble han kastet som visepresidentkandidat før valget i 1944.
Valget falt i stedet på Harry S. Truman, Roosevelt døde, og resten er historie. Nærmere en sosialdemokrat har ikke USA vært Det hvite hus. Før nå.
Når Iowas demokrater mandag begynner prosessen med å samle seg om sin presidentkandidat, er den demokratiske sosialisten Bernie Sanders favoritt.
Det vil si, han leder på meningsmålingene. I en måling i New York Times forrige helg hadde han i Iowa støtte fra hver fjerde demokratiske velger.
Tre andre målinger understøtter dette, og plasserer Sanders øverst foran den store forhåndsfavoritten, Barack Obamas visepresident, Joe Biden. Sakte, men sikkert har Sanders spist seg innpå og forbi både Biden og Elisabeth Warren. Er tida inne for Bernie Sanders, Amerika?
Sanders tapte knepent i Iowa mot Hillary Clinton i 2016. I praksis delte de statens delegater til Demokratenes landsmøte.
Han overrasket mange under det som var hans første presidentvalgkamp, og hans kraftfulle framtoning og budskap om gratis helsehjelp og kamp mot økende økonomisk ulikhet, hadde stor appell.
Men demokratenes Amerika var ikke klare for Sanders i 2016, og gikk heller for sentrumskandidaten Clinton. Og tapte mot Donald Trump.
Nøkkelen til å vinne i amerikansk politikk ligger i det moderate sentrum. Det er en såkalt politisk sannhet. Barack Obama har advart sine partifeller mot å gå for langt til venstre i 2020.
Men USA har i mer enn tre år gått gjennom et lite ytrehøyrehelvete med Donald Trump, en mann så langt fra en dannet og moderat sentrumspolitiker man kan komme.
Han var ikke valgbar. Men ble valgt. Da må Sanders også være det. Det er en evighet siden 2016. Politiske sannheter har forsvunnet som dogg for solen. Det som var utenkelig da, virker mulig nå.
Sanders vil skattlegge de rike. Gi folk den helsehjelpa de trenger. Sikre lik lønn for likt arbeid. Garantere abortrettigheter for kvinner. Legge til rette for det grønne skiftet.
Det amerikanerne kaller sosialisme, er for oss selvfølgeligheter. Men stadig flere innser at USA må gjennomføre et systemskifte.
De fattige blir flere, middelklassens andel av inntektene stuper, og de rike, ja de blir ekstremt rike. Det er dollar nok til alle, men fordelinga blir stadig skjevere.
Siden 1970-tallet har amerikansk økonomi doblet seg, mens middelklassens reallønnsinntekter har steget med 20 prosent.
Regnestykket er enkelt. Samtidig er snart ingen fagorganisert i privat sektor.
Stadig flere må ha mer enn én jobb for å overleve. Blir du alvorlig sjuk, kan du måtte selge huset for å få nødvendig hjelp. Titalls millioner amerikanere lever uten det sosiale sikkerhetsnettet vi tar for gitt.
Et slikt samfunn er stadig mer modent for et radikalt skifte av ideene det er bygd på. Det er bare snakk om tid.
Sanders ble beviselig motarbeidet av Demokratene i 2016. Og han blir fortsatt sett på som farlig for det som omtales som den Wall Street- og etablissementsvennlige fløyen av Demokratene.
Men hvilke andre av de demokratiske kandidatene evner å engasjere på samme vis i en atmosfære preget av mistillit? Kan noen utmanøvrere Trump med sentrumsnær pragmatikk, med mer av det samme?
Med en demokratisk politikk som nettopp har bidratt til å skape forskjellene, urimelighetene og problemene i USA? Etablissementet, uavhengig av parti, har bygd et kritisk skjevt USA. Ikke Trump.
I sin bok «Bernie Sanders og det nye USA» fra 2018 skriver Reidar Strisland om folkebevegelsen bak Sanders som kom til syne i 2016: «Det kanskje viktigste med valgkampen til Sanders var at en hel generasjon med millioner av unge fikk se at en annen verden er mulig. De er lei av et økonomisk system konstruert for å holde dem tilbake. Den generasjonen gir seg ikke».
Sanders er kort oppsummert for folk, mot makta og pengene. Ikke bare er det riktig politikk, det er catchy også.
Nøkkelen til Det hvite hus er valgdeltakelsen. Ved forrige presidentvalg stemte bare litt over halvparten av amerikanerne. Knappe 56 prosent. Jo rikere, eldre og mer utdanna du er, desto større er sannsynligheten for at du stemmer.
Bernie Sanders snakker til andre grupper.
Lykkes han å få folk til stemmelokalene ved å engasjere og mobilisere, som alt tyder på at han gjør – han er suverent best på hente inn valgkampstøtte fra grasrota – kan USA stå på terskelen til en revolusjon.
Er han med sine 79 år for gammel til å bringe den røde fanen inn i Det hvite hus? Det vet ingen.
Men Sanders har krafta til å klå Trump, det bekrefter meningsmålingene, og til å slepe sine ideer for et nytt USA inn over terskelen.
Så kan visepresident Elisabeth Warren ta over stafettpinnen. Skulle alderen tynge.
Les også: En av dem vinner snart det første slaget: Hva betyr seier i Iowa?