Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Kommentar
Døden bak styret
Det er jo så mangt som skal være «en bombe under velferdsstaten». Denne gangen kommer den på sykkel, og trusselen ser høyst reell ut.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Pyrrhosseier: «Seier som er så dyrekjøpt at den er jevngod med et nederlag».
Det Norske Akademis ordbok
Det måtte jo skje. Bare noen måneder etter at sykkelbudene i Foodora vant en historisk seier etter fem ukers #Rosastreik i høst, kommer en konkurrent ridende inn i hovedstaden.
Og før du får bestilt chicken tikka var alt det som ble vunnet da den rosa fanen vaiet på Youngstorget borte som dugg for den bleke vintersolen.
Finske Wolt leverer mat med sykkelbud, som Foodora. Men de tilbyr ingen tariffavtale, som Foodora nå gjør. Tvert imot bruker Wolt en modell som gjør selskapet immun mot krav om tariffavtale og trygge arbeidsforhold.
Selskapets ryttere må registrere seg som selvstendig næringsdrivende for å få tråkke gjennom bygatene, og så kjøper Wolt tjenester av disse næringsdrivendes såkalte enkeltpersonforetak.
Og da var vi tilbake til start. Foodora-budene var de første i gig-økonomien som kjempet seg til de rettighetene en tariffavtale gir.
Foodora framstår nå som en av få seriøse arbeidsgivere i denne første bølgen av den nye økonomien, der sjefen er, eller skjuler seg bak, en app eller en plattform. Denne økonomien vil vi få mer av framover, lover de som tør love slikt.
Wolt plasserer seg i den andre enden av skalaen. Selskapets «underleverandører», altså sykkelbudene, selve kjernen i virksomheten, skal tjene en snittlønn på et sted mellom 170 og 200 kroner i timen, ifølge en artikkel i denne avisen.
Lønna er langt på vei provisjonsbasert, og avhenger av antall leveringer i timen. Dette lønnsnivået høres umiddelbart ikke så ille ut.
Men det er umiddelbart, før du tenker deg om. For underleverandører får ikke lønn, de fakturerer.
La oss være snille med Wolt og ta utgangspunkt i at et bud tjener 200 kroner i timen. De 200 kronene skal dekke alt fra pensjon til feriepenger, og aller helst forsikring også.
Og en selvstendig næringsdrivende har ikke rett til sykepenger på samme måte som en vanlig ansatt – med mindre hen tegner en egen sykeforsikring.
Den er ikke billig. Dessuten må sykkelbudene holde sin egen sykkel og mobiltelefon.
Og med det har vi forklart hvorfor Wolt gjør dette: Det er billig. De slipper arbeidsgiveransvar. De får «fleksibilitet», som det heter når høyresiden snakker om arbeidernes rettigheter. Slik høres det ut når Wolt-ledelsen snakker: «Det er for oss en mer fleksibel løsning å ha selvstendig næringsdrivende hvor vi kan sette opp tilgjengelige leveringstider etter hvordan vi tror etterspørselen vil være».
Wolt er finsk, og selskapets talspersoner kan fortelle at de er «et nordisk selskap med norske verdier», hva nå det måtte bety.
Retten til ansettelse, til å organisere seg, og til en tariffavtale, er kanskje den «verdien» som er aller mest verdifull i landet vårt, og som har bidratt mest til å bygge det samfunnet vi lever i.
Kapitalen, for å bruke et stort ord, har aldri gitt arbeidstakere noe den ikke behøver å gi. Det ligger i systemets natur: voks eller se deg forbigått av konkurrenten.
Ekspander eller dø. Det er gjennom felles kamp arbeidere i Norge har klart å kjempe seg til de rettighetene – lønna, feriepengene, sykepengene – vi nyter godt av i dag.
Det finnes ikke noe norskere. Om Wolt-ledelsen spiser svin og drikker alkohol er faktisk saken uvedkommende.
Wolt er «veldig bevisste» på de utfordringene arbeidsformen medfører, kan selskapets talsmenn fortelle. De er «ydmyke på at modellen vi har valgt kan styrkes på noen områder».
For å vise sin rause omtanke, tilbyr selskapet forsikring for alle bud fra et ikke fastsatt tidspunkt i første kvartal neste år. Med det tar de «mer ansvar for budene våre enn hva som vanligvis kreves fra et partnerskap med selvstendig næringsdrivende». Var det norske verdier selskapet sa?
Fra begynnelsen av forrige århundre, i så fall. Vårt arbeidsliv er ikke bygd på almisser fra en sjef som tar litt sosialt ansvar. Det er ikke bygd opp av fyndord som fleksibilitet eller gode tilbakemeldinger i interne «tilfredshetsundersøkelser», som Wolt-ledelsen har gjennomført og dytter foran seg.
Sosialdemokrati, nordisk modell, blandingsøkonomi – kall det hva du vil. Det er den norske verdien som progressive i alle verdens land ønsker å importere fra oss.
Som OECD denne uka ga oss ros for. Denne modellen ville aldri oppstått uten en arbeiderbevegelse som har kjempet for et verdig arbeidsliv. Modellen vil ikke overleve om vi ikke tar vare på det beste i den.
Wolt er ikke alene om å tenke «nytt» og «fleksibelt» om arbeidslivet vårt. Men det er ekstra nedslående at de kommer til hovedstaden før vi har rukket å våkne etter feiringen av Foodora-syklistenes seier, som skulle være et første ledd i kampen for «norske verdier» også i den nye økonomien.
Nå kan det synes som om dette var en ren pyrrhosseier, som at alt vi trodde var vunnet på vegne av arbeiderne i gig-økonomien, viskes ut. Fagbevegelsen rykket fram, vant slaget – men kapitalen lærte, og nå ligger veien åpen mot seier i krigen.
Men dette er en kamp som har pågått i over hundre år, og stillingen forandres fortløpende. Det er bare å brette opp ermene – eller håpe at Wolt viser sine norske verdier i praksis.
Om Wolt-ledelsen er så ydmyke på at modellen kan styrkes, skal de få et godt råd: Tilby norske vilkår, ansett de ansatte. Vanskeligere er det ikke. Det er heller ikke vanskeligere enn dette: Vi trenger dere ikke, men dere trenger oss. Norge går faktisk videre uten sykkelbud.
