Debatt

Indisk spenning

Den konfliktfylte situasjonen mellom India og Pakistan kommer til å påvirke årets valg.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kronikken er skrevet i samarbeid med Lars Tore Flåten, Institutt for forsvarsstudier/Forsvarets Høgskole, Kenneth Bo Nielsen, Universitetet i Oslo, og Francesca Jensenius, Universitetet i Oslo

India var på vei inn i valgmodus da et terrorangrep gjennomført av Jaish-e-Mohammad fant sted i Kashmir 14. februar. Tolv dager senere kom det indiske svaret, da indiske kampfly angrep det angivelige tilholdsstedet for terrorgruppen dypt inne i Pakistan. Dette førte til den mest spente sikkerhetssituasjonen mellom landene på lenge. Hvordan har denne konflikten påvirket det indiske valget og hvordan vil landets forhold til Pakistan påvirkes av valgutfallet?

Utenrikspolitikk har tradisjonelt ikke hatt stor betydning i indiske valg. Utenriksstoff omtales nesten bare i engelskspråklige media, som leses av et fåtall indere. Prisen på forbruksvarer og tilgang på arbeidsplasser er langt viktigere for de fleste velgere. Men, det er forskjell på utenrikspolitikk generelt og saker som berører terroranslag på indisk jord. Det siste er langt flere velgere opptatt av. Derfor er det sannsynlig at den spente situasjonen mellom India og Pakistan kommer til å påvirke stemmegivingen ved årets valg – antakeligvis til fordel for det regjerende hindunasjonalistiske Bharatiya Janata Party (BJP), ledet av statsmininster Narendra Modi.

Modi har bygget opp et image som en sterk og handlekraftig leder, og for mange har han blitt et symbol på et mer selvsikkert og selvhevdende India. Gjennom den indiske responsen på terroranslaget viste Modi at han lever opp til dette imaget. Likevel er det ikke helt entydig hvordan hans håndtering av konflikten vil slå ut i det pågående valget.

Selv om alle indiske politikere lojalt sluttet opp om de væpnede styrkene da disse angrep Pakistan, måtte Modi tåle skarp kritikk fra flere opposisjonspartier. De anklaget ham for å slå politisk mynt på en nasjonal krise, for å lede oppmerksomheten bort fra de mange problemene i den indiske økonomien. I 2014 lovet Modi at hans regjering ville skape ti millioner arbeidsplasser årlig og at landet ville oppleve en markant økonomisk vekst. Disse løftene har ikke Modi og BJP innfridd.

Opposisjonspartiene har også etterspurt mer informasjon om hvorvidt flyangrepet mot Pakistan var vellykket, særlig siden pakistanske myndigheter hevder at de indiske flyene kun traff trær og steiner. Som motsvar har Modi hevdet at det faktisk er opposisjonen som forsøker å dra nytte av krisesituasjonen. De fleste indiske partier har derfor måttet forholde seg til konflikten med Pakistan i valgkampen, men den nasjonalistiske bølgen som har fulgt i kjølvannet av krisen tyder på at Modis posisjon er styrket.

Ser vi på Indias to største partier – Kongresspartiet og BJP – er det flere likheter enn forskjeller i deres politikk overfor Pakistan. Forskjellene er imidlertid viktige. BJP har programfestet at de ønsker å fjerne en artikkel i den indiske grunnloven som gir utvidet autonomi til delstaten Jammu og Kashmir. I praksis har Jammu og Kashmirs autonomi vært undergravet av de fleste indiske regjeringer siden 1980-årene, noe som forklarer den vedvarende misnøyen i regionen. Men av de store indiske partiene er det kun BJP som offisielt ønsker å fjerne artikkelen. En slik løsning vil antakelig eskalere konfliktnivået i Kashmir ytterligere, noe som også kan få negative konsekvenser for forholdet mellom India og Pakistan.

En annen viktig forskjell er at Modis BJP ser ut til å ha en lavere terskel enn Kongresspartiet når det gjelder bruk av militærmakt mot Pakistan. Da Mumbai i 2008 ble rammet av terror med opphav i Pakistan, var situasjonen tilsvarende alvorlig som tidligere i år. Kongresspartiet, som da hadde regjeringsmakten, avsto fra å gjennomføre gjengjeldelsesangrep mot Pakistan, etter et betydelig press fra USA. Den BJP-ledede regjeringen, derimot, har tatt til våpen ved to anledninger siden 2014. Den første gangen var høsten 2016 da indiske styrker gjennomførte målrettede angrep på angivelige terroristbaser på den pakistanske siden av delelinjen i Kashmir. Dette var et svar på angrep mot indiske sikkerhetsstyrker i indisk Kashmir noen dager før. Siden fulgte krisen i februar i år, da indiske kampfly tok seg inn i Pakistans luftrom for første gang siden krigen i 1971.

Modis respons representerer en betydelig eskalering og et markant brudd med tidligere regjeringers politikk overfor Pakistan.

Modi-regjeringens bruk av militære midler kan ha skapt forventninger, både i den indiske befolkningen og i den innflytelsesrike hindunasjonalistiske bevegelsen, som gjør det vanskeligere å avstå fra å ta i bruk liknende midler i fremtiden. En ytterligere militarisering av konflikten mellom India og Pakistan kan også få konsekvenser for Indias forhold til Kina, Pakistans nærmeste allierte. Selv om det er lite trolig at Kina vil gripe inn på Pakistans side i en fremtidig konflikt, er ikke scenariet helt utenkelig. Vedvarende konfrontasjoner i forholdet til Pakistan har også stor betydning for religiøse spenninger internt i India. BJP-regjeringen har blitt anklaget, både nasjonalt og internasjonalt, for sin slette behandling av religiøse minoriteter – særlig muslimene.

Dersom konflikten med Pakistan skjerpes ytterligere er det høyst sannsynlig at dette vil ha negative konsekvenser for den store muslimske minoriteten i India. Samtidig vil det faktum at India til syvende og sist er best tjent med et samlet og relativt stabilt Pakistan antakeligvis dempe konfliktnivået noe. Dersom autoriteten til pakistanske myndigheter svekkes ytterligere vil militante islamister – som i øyeblikket er på fremmarsj i Sør-Asia – få friere spillerom, og det er på ingen måte i Indias interesse.

Når 900 millioner indere skal avlegge sin stemme er det derfor mye som står på spill. Både Clinton og Obama omtalte Sør-Asia som det farligste området i verden, noe som understreker at valgutfallet i India kan få både regionale og globale ringvirkninger.

Mer fra: Debatt